so have you got the guts?

"Have you no idea that you're in deep?
I dreamt about you nearly every night this week.
How many secrets can you keep?
'Cause there's this tune I found,
that makes me think of you somehow.
And I play it on repeat.
Until I fall asleep.
Spilling drinks on my settee."

- Do I Wanna Know,
Arctic Monkeys

Noen ganger hadde det vrt enklere dersom alt var sort/hvitt. Hvis det kunne vre s enkelt at det var enten det ene eller det andre, og ikke tusenvis av potensielt mulige valg og/eller hindre. Hvis det du s alltid var det du fikk, og det du fikk alltid var nok, fordi det var alt. Om man kunne sluppet trangen til jage p noe "bedre" hele tiden, i stedet for bare stoppe opp og nyte det som er bra. Bra akkurat som det er. Og om man kunne kastet p dr den flelsen av at alle andre stadig leter etter noe bedre. Hvis alt her i verden var sort/hvitt, s man visste. Enten s er det eller s er det ikke. Ikke noe kanskje, ikke noe "men", ikke noe "hvis". Bare enten eller. Ja eller nei.


"Maybe I'm too busy being yours
To fall for somebody new.
Now I've thought it through.
Crawling back to you."


sunday feel

Again - Flyleaf

Ordentlig sndagsflelse idag. Startet dagen med en kongefrokost sammen med L og Nataniel, fr gulvvask, stvtrk, hyllevask og sortering, knekkebrd- og middagslaging. Fler dagen har gtt i ett selv om vi bare har vrt hjemme kost oss. Har ftt unnagjort mye som jeg i det siste bare har gtt tenkt p at "det skulle jeg ha gjort". Nataniel har til og med vrt supersnill lillebror fikset spisebordet mitt, og hengt opp et bilde/skilt p kjkkenet, i tillegg til at han kvittet seg med glassflaskene mine for meg. He so kind!

I gr kveld laget vi (les: jeg og Nataniel) muffins med sjokoladefrosting, noe som minstemann i huset ble gledelig overrasket over finne da han tittet inn i kjleskapet etter middag. Der gikk det ned sjokolademuffins p hykant, tror han spiste to og en halv av de - og de er mektige med all den sjokoladefrostingen, tro meg. Snakker vi sjokoladekick? Lillemann har vrt superblid og veldig ivrig etter f hjelpe til med bde stvsuging, stvtrking og vasking, men matlaging dt er tye strikken for langt. "Harkje tid til snt, mamma!" Er han fortsatt like ivrig etter hjelpe til med husvasken nr han blir eldre, s skal jeg i allefall ikke klage! ;)

N skal jeg unne meg ett knekkebrd og en pust i bakken, fr klesvasken roper p meg. Kanskje ser jeg enda en episode av Devious Maids, selv om det bare fr meg til nske at jeg gs hadde en hushjelp. I allefall en trketrommel, om ikke annet. Og om noen har kommet s langt at de har funnet opp en maskin som bretter klrne og legger de p plass for deg, s vil jeg ha en slik en ogs, tenk.

sykedager

Overskriften sier sitt. Jeg kjente med en gang jeg pnet ynene i dag tidlig at motviljen til st opp ikke kom av den normalt late tanken "vil ikke", og skjnte fort hva grunnen var da jeg karret meg inn p badet for lete frem febertermometerene. Her var det feber ute og svirret hos bde mor og barn, med hoste, reverk og hodepine med p kjpet. Er jo hellt fantastisk utgjort at alt skal komme p en gang, selv om det dessverre er helt typisk. S idag har store deler av dagen gtt til en lang powernap, og uheldigvis for meg, ble L litt bedre og jeg litt verre. Jeg vet ikke helt om det var feberdrmmene (skal man kalle det mareritt?) som tok knekken p meg, eller om jeg rett og slett bare takler det langt drligere ha feber n enn fr. Sikkert en god kryssning av de to. Trsten oppi det hele er jo at Liam hadde langt mer energi etter powernap'en og litt mat, selv om det gjr det litt vanskeligere for meg strekke til p alle tenkelige vis - enn i dag tidlig da han kun ville sitte i armkroken til mamma og kose♥ Men det er uansett alltid viktigst for en mamma at barnet/barna har det best. Jeg kan vre supersyk i kveld nr ungen er i seng ; )

I morgen skal jo Liam til sin far i tillegg, ikke bare for den ordinre pappa-helgen, men p vinterferie. Det vil alts si at jeg skal vre mutters alene i 10 hele dager, som blir det lengste jeg til n har vrt borte fra Liam. Og jeg gruer meg. Ikke fordi jeg ndvenigvis sitter bekymrer meg for hvordan de vil ha det sammen, og hvordan det skal g - men rett og slett fordi jeg selv ikke vet helt hva jeg skal ta meg til utenom jobb, nr jeg ikke har noen stelle for, lage middag til, leke med eller skravle med. Kanskje jeg m ned stjele med meg lillesster opp hit for ti dager? Haha, neida. Starter heldigvis de barnefri dagene med den beste jenta jeg vet om, Isabelle♥ Og vet dere hva det betyr? Frken Solvik har for en gangs skyld en Valentines-date ; ) Jeg som vanligvis vemmes av dagen, er overlykkelig over skulle tilbringe dagen og helgen med verdens beste soulmate! Alle som ikke kjenner Isabelle, ja dere har virkelig gtt glipp av noe vesentlig alts. Ord er ikke nok, den dama m oppleves ; )

N skal jeg forske hive i meg noe mat, og kanskje jeg klarer brette noen klr. Okei, nei.. Jeg gidder ikke engang late som. Jeg er halvdd bare av skrive det her innlegget, og kjenner syke-meg-selv godt nok til vite at jeg ikke kommer til henge opp klr. Men forhpentligvis klarer jeg spise litt.

just take off your disguise

"Silence is golden
I used to think that silence was golden"

S hvorfor er det n s.. Forvirrende? Jeg skjnner at man ikke kan vite alt, at det ikke er alt her i verden man skal skjnne. Vi skal ikke forst alt, for hvor skulle vi da funnet lysten til ville lre noe nytt, til oppdage? Men jeg vil vite. Jeg vil se, utforske, forst og vite. Jeg vil i allefall ha en viss peiling. Hva er greit og hva er ikke greit? Og hvordan finner jeg ut av det i denne uendelige stillheten, denne stillheten som driver meg til randen av kaos. Det skal vre en viss utfordring, for det skal kunne fre til en utfylling. Noe man manglet, og kanskje ikke engang visste at man manglet. Men nr, og hvordan, vet man om man skal slippe hemningene og satse? Hva er det som gjr at det virker s logisk slippe alle hemninger og falle hen til fristelsen om utforske denne stillheten? Nr det vel egentlig er alt annet enn logisk, bare ukontrollerbart.

Mystifistisk. Og du vet det.
Ja, jeg vet det.



N som alltid


Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest. Eller fr meg til fle meg verst. Troen p det ukjente, eller det at jeg faktisk har funnet veien tilbake til kunne skrive det ned. Den velkjente, srt etterlengtede flelsen av f tmme tankene "p papiret" igjen etter sist innlegg varte bare i en brkdel av et sekund, fr den ble erstattet med noe - til n - ukjent. Plutselig var det som om jeg aldri hadde hatt guts til puplisere en dritt i hele verden. Jeg flte meg liten, og tok meg selv i vre redd for hva "alle andre ville si og tenke." Helt til fornuften heldigvis brytet sin vei gjennom flelseskaoset jeg satt midt oppi. Hvorfor skulle vel jeg gi noen andre retten til dmme meg for noe som helst? For det er tross alt du selv som velger hvem og hva du slipper innp deg. Jeg valgte sende flelsen p dr, og hugse p at jeg tross alt skriver for min egen del, like fullt n som alltid.

"I'd say try being you"

As society grows, things change. We change.
Our abilities, our needs, our point of views.

The chase of the happiness. That's what it's all about they say.
But what's happiness? Is it not a feeling? Is it an actual thing
one can chase after? What is happines? And why is it that
this obsession with possesing it has become so crucial?

And in the middle of the big chase, we suddenly get lost.
We get lost in our way of living, of thinking and of understanding.
We get so focused on the happiness, and the struggle to stand out.
To be different. That the little things in life, wich indeed, grant us the
most happiness, often come for free. It can be the simplest of things,
you just have to stop and breathe long enough to see it.

We stess, we work, we chaos.
The perfect home, the perfect job, the perfect life.
Most of us struggle after being something we're not.
They tell you to "dare to be different". And as you run around,
looking for the one thing that can make you different, make you stand out.
You forget to focus on you. You, and what makes you you.

And what about simple, and easy? What if all this glitter and glam, this pompous way of life we gain
by all this chasing, and struggling, and "dareing to be different" - good old simple and easywalked
right by. And we were all too busy to notice. Too busy being something we're not.

They say dare to be different.
I'd say try being you.

Over og ut.
Tut-tut.

Hvor er du, John Blund?

I morgen er det julefrukost med jobben, og her sitter jeg.
Under et pledd i sofaen og vifter med trne menst jeg hrer p Savant.
Og jeg finnes ikke trtt. Finnes ikke.
Det er vel intet annet enn typisk, det. Helt A4 til Nadia vre. Jeg er som regel stuptrtt nr jeg skal vre opplagt, og lys vken da jeg burde vre trtt. S her sitter jeg da, med en syk craving for kaffe. Eventuelt en iskaffe, I'd take any of them, liksom. Men s har en liten fugl kvitret at koffein klokken 01:15 ikke er det smarteste, hvis man skal la i det minste ha et lite hp om sove. Ikke det at det vanligvis utgjr noen nevneverdig forskjell, men med min flaks s hadde det gjort det akkurat i dag. Eller i natt, hvis jeg skal rette meg selv.
Sitter funderer p hva julegavene skal best av i r. Det er jo like vanskelig hvert r! Srlig siden alle bare plutselig sluttet si hva de nsker seg. Det gjr jo ikke akkurat saken noe lettere. Og i sann Nadia-stil har jeg jo selvsagt ikke kjpt en eneste julegave enda! Det har ikke akkurat vrt et ukjent fenomen at jeg stresser meg halvt i hjel den 23. for bli ferdig, s jeg i det minste kan si at jeg var ferdig fr julaften. Presterer tydeligvis best under stress ;-) Hh. I tillegg har jeg jo faktisk et par stykker som henger over meg og lurer p hva jeg selv nsker meg til jul. Men da blir jo hodet som et stort, tomt og ubrukelig skall, og jeg klarer ikke komme p noe som helst. Fr julestresset hadde jeg jo mye p "listen" min, men n har jeg blanket fullstendig ut. Ikke finner jeg igjen det skarve stykket papir jeg skriblet det ned p heller, s da er jeg jo like langt. Jeg kommer nok helt sikkert p alt sammen etter jul. Men samme det, jeg er i allefall sikret rulle ut av leiligheten til mamma etter tidenes julemiddag. Pinnekjtt♥♥ Det slr i allefall aldri feil!
Nei, n skal jeg hive i meg siste rest av kakaoen jeg laget meg for dempe kaffesuget (som forresten var forgjeves) fr jeg tvinger meg selv ut i sengen for forske tvinge meg selv i svn.
Null stress i bobledress, lizm





Julestemning, hva er vel det?

Vi har hatt bde sndryss og minusgrader, julebrus og julekakebakst, julepynt og julefilmer, men julestemningen i seg selv sliter jeg meg hente frem. Kanskje jeg bare ikke er noe julemenneske? Julen ble jo selvsagt noe annet allerede i overgangen fra barn til ungdom, pakkene var ikke lenger like spennende og stort som nr man var barn. Overgangen fra ungdom til voksen, da gavene ikke er viktige i det hele tatt lenger, var vel kanskje den jeg merket best. Da var det maten jeg s frem til. S jeg er enig nr de sier at julen er for barna. Det er for barna det er noe stort, glitrende og utrolig spennende. De klr jo i fingrene etter finne ut hva som er inni de pakkene mamma og pappa har gjemt unna for sm, nysgjerrige barnehender. Det er jo s uendelig lenge vente til selve julekvelden!

Selv vet jeg vel egentlig at den strste grunnen til at jeg sliter med finne julestemningen i r er av den enkle grunn at guttungen skal vre med pappaen sin i julen. Etter at jeg fikk Liam har julen vrt stort for meg igjen - fordi det er stort for han, og fordi jeg ser hvor oppspilt og oppriktig glad han blir over hver minste ting som har med julen gjre. Da blir jo jeg oppspilt og oppriktig lykkelig, over se hvor glad min lille hjertestein er. Dette blir den frste julen jeg feirer uten Liam, og sikkert den tyngste jeg noen gang har hatt. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal reagere p det enn, jeg har ikke rukket eller villet sortere flelsene jeg har rundt det, for jeg vet jo at det er slik det m vre, og at det er bare den frste julen av flere uten han. Samlivsbrudd, samvrsavtaler og hytidsfordelinger er virkelig noe herk.

Dette skriver jeg ikke fordi jeg ikke setter pris p det. Samvrsavtalen og hytidsfordelingen, mener jeg - jeg skriver det bare fordi jeg, som enhver forelder, er egoistisk nok til ville vre med ungen min hele tiden. Samtidig vet jeg hvor uendelig viktig det er for Liam f tid med pappaen sin ogs. Bde til hverdags og til hytider! Jeg fr jo mye av romjulen og nyttrsaften + nyttrsdagene med Liam, s jeg klager ikke. Ikke noe mer enn det over i allefall ;-)

- Gleder du deg til jul?

Over og ut!
Nadia The Ginch Solvik

10 Days Challenge Vol. 4

4.) 5 ting du vil si, til 5 forskjellige personer.

Denne er vanskelig, siden jeg ikke er en person som har s veldig mye usagt. Har jeg hatt en mening sterk nok til at den burde ytres, s har den nok blitt det ogs. Men jeg har i allefall to personer, som har blitt revet bort fra dette livet, som jeg gjerne skulle sagt et par ord til, og det er morfaren min og min onkel Kurt..

Onkel Kurt var gudfaren min, og jeg var uendelig glad i ham, selv om det var vanskelig til tider - da han var p sitt sykeste. S hvis jeg hadde hatt en sjangse til snakke med han igjen, ville jeg nok fortalt han at jeg savner han. At jeg bruker kaffekoppen han fikk til 30rs dagen hver dag. Ikke minst hvor hyt jeg skulle nske at han aldri, aldri ble syk i det hele tatt. At det fortsatt stikker i hjertet av sorg nr jeg lar leppene forme navnet hans. Hvor inderlig jeg nsker at han kunne f mte L.

Og min morfar. Kjre bestefaren♥ Vr herlige, blide, gode og morsomme Kre. Herregud som jeg savner deg. Jeg skulle snn nske du fikk mte L, jeg tror dere hadde gtt overens som Knoll og Tott. Jeg har et bilde av deg og bestemor p kjleskapet, akkurat slik som jeg hugser deg, og dere to sammen. Du har hatt en enorm virkning p livet mitt - og en stor plass i hjertet mitt. Jeg skulle nske vi fikk en siste bttur sammen.

♥ Englene mine♥

10 Days Challenge Vol. 3

3.) Noen som alltid fr deg til smile.

The fucking obvious one.
Egentlig burde det vre "enough said", for jeg mener; se p han da, men smen skal f sitt lille avsnitt. Han, som alle de andre.Nataniel, min bror, my man. Nr vi snakker om bnd, det forst, og ikke minst det med at blod er tjukkere enn vann - ja da er detingen som kan konkurrere med Nataniel. Det finnes ikke en eneste person p hele jordkloden som backer meg som Nataniel gjr,bde til hverdags og til fest ; ) Han er en bedre bror enn noen kan drmme om, og han er min absolutte beste venn,den eneste jeg stoler fullt og helt p, den eneste jeg er trygg p at aldri vil forlate meg,eller svikte meg. Det er virkelig ingen somkan mle seg med deg, smen.



Liam, min Liam.
What kind of mother would I be, if your clear blue eyes, handsome little face and dashing smile did'nt knock me off my feets?
Det er klart L alltid kan f meg til smile. Det s vre med sine rampestreker, med sin rasende raske utvikling,eller med blte kyss og ste sm klemmer. Han er jo hjertestenen min, min stolthet, min snn ♥ Mamma elsker deg himmelhyt ♥

Isabelle, my soulmate. Isabelle er eit rskinn utan like,som eigentleg fr abstinensar av at eg skriv bokml p den her bloggen- difor vert avsnittet hennar p nynorsk. Den jenta har det med alltid f meg til smile, anten eg er trist eller glad. Uansett humr,uansett situasjon. Ho lftar meg opp nr eg ligg nede, og ho jekkar meg ned nr eg svevar for hgt. Ho utfordrar meg, lrar av meg,og end viktigare lrar fr seg.Hjelpemeg, kor eg sakna den tida ho budde i Dale.Eg elska deg jente, ingen er som deg.♥


Akk, Renate♥ Ingen har vel noen gang kjent meg s godt, og godtatt meg like fullt og helt, med alle svakheter og feil - som det Renatehar. My bff! Vi har opplevd s mye sammen, og enda mer skal det bli. Vennskapet vr har vart siden barneskole-tid, men er fortsatt spirendeog ungt, for i mange flere r skal det enn vokse og gro. Vi har sammen kommet gjennom alle utfordringer og hinder p veien, som enda sterkere,nrere og tryggere venner - og det er jeg s ufattelig glad for. Det er ingen andre jeg heller ville delt mine spreste barndomsr med, enn Renate.Jeg liker at du er en s stor del av livet mitt, and iloveyou ♥




Kom, Mai - du skjnne milde

... Ja, liksom.
Mild er ikke akkurat det frste adjektivet som dukker opp i hodet mitt nr jeg kikker ut vinduene. Her regner, sludder, hagler og snr det jo om et annet. Vret er ikke annet enn en stor srpe om dagen, og det er utrolig kjedelig. Vi br vel i grunn ikke klage, da vi nettopp har hatt noen uker med opphold og pent vr her p vestlandet, men sludd og slaps er jo aldri noe kjekt uansett mned. At det hrer hsten og vinteren til er jo s som s, men jeg tror det var langt flere enn bare jeg som var klar for ta vren med storm n. N sitter jeg egentlig bare krysser alt som krysses kan, for at det ikke blir en hvit 17. mai i r.

Her i huset har dagen gtt rolig for seg. Som vanlig har vi brukt fri-torsdagen til bare slappe av, og slve p sofaen. Vi har sett Madagaskar 3, badet, vasket gulv og overflater, ogs har L hatt et lite besk av pappaen sin. Det var like stor stas som alltid! De er som Knoll og Tott de to, og jeg vet om en liten gutt som gleder seg stort til pappa-helg fra og med i morgen. Jeg hper inderlig at vret letter litt til helgen, s jeg kan bruke fri-helgen til vre litt utendrs ogs, og ikke bare sitte inne hele dagene, for det er jo s nitrist. Men s har jeg n alltids regnty og stvler oppdrive, skulle det vre helt krise ; )

Akkurat n sitter L vedsiden av meg spiser grten sin, mens jeg sitter lurer p hva jeg skal finne p lage til meg selv. Jeg liker jo ikke grt slik som L, s da fr man finne p noe annet. Ender vel opp med noe s trivielt som plse og potetmos, eller kanskje strimlet svinekjtt med pomfritt. Vi fr se hva lysten jager meg til lage, men noe avanserte greier blir det neppe. Syns det er s ufattelig kjedelig lage middag til kun n person, s da blir det som oftest noe veldig raskt og enkelt de dagene vi ikke spiser det samme. Nei, det er vel ikke annet gjre enn sette i gang, fr restene av husarbeidet kaller. Den klesvasken virker jo evigvarende.

Slenger med et bilde av hjerteknuseren fra i dag tidlig. Store lillegull♥ Tenk at han n har rukket bli hele 2 r og 5 mneder.
Den 30. er han jo allerede 2,5 r! Synes ikke det er lenge siden vi feiret 2rs dagen hans, og n virker det som 3rs dagen str
og tripper like rundt hjrnet. Hvorfor kommer ikke livet med en pause-knapp?

10 Days Challenge Vol. 2

2.) 5 ting om deg selv.

- Jeg gnisser tenner om natten, og ler i svne.

- rstidene jeg liker best er vr og hst.

- Jeg er morragretten, helt til jeg har ftt kaffien min.

- Jeg har et vannkopp-arr midt i panna.

- Jeg elsker reise.




70rs feiring

I dag har vi hatt feiring for farfar som er 70 r, p Yndestad Gard. Med god mat, hyggelig prat og masse kaker! Er s kjekt se ungene leke og herje sammen, og at L stadig vekk blir tryggere p seg selv og de rundt han, for hver gang vi samles. I dag skrek han ikke en eneste gang, selv om han ikke kunne se meg i nrheten, s jeg kunne faktisk g p toalettet uten en toring i hlene. Hverdags-stas for en alenemamma ; )

M holde litt hender med tante Kaja p bilturen.

Liam med min farmor, og Liam med onkel N.

What I wore. Selvsagt i nye, rde sko. ; )

N str det ikke annet enn kveldsmat, stell og tannpuss p planen for minstemann fr det blir kvelden p han. S fr jeg sette i gang med det av husarbeid som m vre unnagjort fr morgendagen starter. Litt klesbretting, p-plass-legging og opphengning m til. Samt at jeg skulle vel tatt en kjapp overgang over de strste flatene p kjkkenet og i stuen. Noe av det verste jeg vet er vkne til fullstendig kaos i leiligheten, s ting m helst vre OK + fr jeg gr og legger meg. .. Selv om det kan ha det med bli med tanken i blandt, og de gangene det skjer, er jeg s morragretten nr jeg vkner at jeg er ikke vrendes rundt - s det prver jeg jo sklart helst unng.

Men n str det en liten kar og roper p kos, s jeg skal jammen nytte sjangsen mens jeg har den, snike til meg litt god Liam-kos!

- Hva har du gjort i dag?


10 Days Challenge Vol. 1

1.) Bilder som beskriver ditt liv akkurat n.

Fordi Liam er livet mitt.



Fordi jeg har blitt lrekandidat p P Hret, Dale.

Fordi Nataniel alltid vil vre der. Livet ut. Solvik!

New Shoes

Jeg og L var i Frde en tur p torsdag, med min mamma og lillesster. Sm-shoppet litt, blandt annet outfit til 17. mai til L, og spiste p dolly's, og p dolly's var det en liten kar som forelsket seg i lekerommet. Stor stas var det ogs med pizza, brus i begeret og helium-ballong. I allefall nr tante lagde heliumstemme i bilen p vei hjemover. Da lo vi alle!

Jeg for min del forelsket meg totalt i mine nye sko. Kjolen jeg endte opp med er jeg ogs veldig fornyd med. Men skoene, akk! Jeg elsker skosalg. Heaven on earth, nesten ; )
Vil dere se?

Kjekt med litt farger til en forandring!

N har minstemann i huset lagt seg, s n ligger han ute i sengen prater og synger til bamsene sine. Mens jeg ligger strak ut p sofaen og synes synd i meg selv. Er absolutt ikke i form i dag, og paracet + ibux er mine beste venner i kveld. Nr hodeverken er s intens at du fr vondt i nakken, da vet du at du har ordentlig vondt i hodet. Satser p at det ikke er hverken migrene eller influensa-dritt som str for tur, og at jeg rett og slett bare er litt sliten. Blir nok tidlig i seng for min del i kveld - satser p at en god porsjon svn bter p hodepinen!


Hoppedrakt.

Jeg kjpte en ny jumpsuit aka /:hoppedrakt i Oslo p lrdag, som jeg stort sett har bodd i p kveldstid etter jeg kom hjem igjen. Den er utrolig behagelig! Kommer nok til bli en sommerfavoritt, kan jeg tenke meg. Selv om det n virker vl tidlig snakke om sommer og sommerklr, nr jeg hrer vinden og regnet herjer utenfor, s kan jeg ikke noe for at jeg gleder meg. N er det jo faktisk bare en liten mned igjen til vi reiser til Spania i en uke, med nesten hele familien p pappa sin side. Det blir fint!

Oslo, kongressen og P Hret awards 2013 var forresten utrolig vellykket. Vi hadde det fint bde under showet, p festen og etter festen p Oslo Plaza, hvor vi sov. Hotellfrokost dagen derp er alltid en fulltreffer! Det er noe av det beste med hele greia det. Hihi ; )


Tomato Soup with a Little Man



Lille mister L er ikke helt god i magen stakkar. Formen er ikke p topp. S vi er hjemme fra barnehage og jobb i dag. Det er like kjedelig og frustrerende som alltid, men vi prver gjre det beste ut av det. N har vi nettopp spist tomatsuppe, etter at L stort sett har livnrt seg p havre-Cheerios siden i gr kveld. Tenkte vi skulle prve med noe varmt, men jeg tror det var mer interresant spise skivene og osten ved siden av. Luringen.

N ligger han helt utkjrt p sofaen med en bok p magen og ser p tegnefilm. I kjent stil, med andre ord ; )


Saturday Morning

Her i huset har vi hatt en rolig morgen. Vi har bare kost oss p sofaen. L med dynen og jeg under pleddet, L med tegnefilm og jeg med Ulveyne. Vi har til og med sltt p stortrommen spist frokost i stuen. Det m jo vre lov kose seg litt p en tidlig lrdagsmorgen? Det synes i allefall vi! Og det finnes srs f ting som er s koselig som starte dagen med en blid kosegutt av en hjerteknuser, som smelter hjertet mitt med kyss og klemmer, som stadig forbauser meg med nye ord, og som alltid tar meg med p nye eventyr. I gr var det stvsugeren som utgjorde det store eventyret.

Storegull♥ Han er s st nr han lper rundt i leiligheten og skal "jeppe" hjelpe som han sier. Fyker rundt med den lille stvsugeren vr, og syns virkelig at han gjr en god jobb. Lysene fremp er ogs veldig spennende studere, og helst skulle han vel nske at han kunne lsne mini-stvsugeren inni selve stvsugeren, akkurat som mammaen kan. Jeg har nok sett han st luske bak et hjrne og gjre store yne nr jeg lsner den, fors forske selv nr han tror jeg ikke ser. Enda har han ikke lst den gten helt, det var p nre nippet, men litt skal jeg da klare avverge enda ; )

Akkurat n sitter lillemann i sofaen og er superhappy for at Sm Einsteins begynte. Han synger med for full hals, og klapper i vei! Hjerteknuseren min♥ Det er nok uten tvil Sm Einsteins som er TV-favoritten til L. Han har i grunn likt det veldig godt helt siden han var bitteliten. Kanskje jeg har en ny Einstein i huset? ; )

N skal jeg bare sende noen mail fr jeg tar med meg bde te-kopp og bok, og plasserer meg under pleddet ved siden av L, s skal vi bare nyte den rolige lrdagen vi s langt har hatt. Fr det er sovetid for de minste.

Peace Out.



UGGNUGG

Blogg. Blogging. Skriv. Skriving. Kreativ. Kreativitet. Foto. Fotografi. UGGNUGG

"Skal du ikke blogge snart?"

"Du m blogge igjen!"

"Hva skjer med den bloggingen din?"

UGGNUGG.
Sperre. Total kreativitet og skrivesperre. Jeg har visst hatt et alvorlig tilfelle av det en lang, lang stund. Hvert innlegg som har blitt postet det siste ret har jeg mtte hale ut, og ned p tastaturet. Alt har vrt halvhjertet og ikke noe srlig se tilbake p. Hvor de sklate "skriveferdighetene" jeg en gang hadde tok veien, det vet jeg ikke. De grodde visst bein til slutt av ligge s mye i bakgrunnen lure, og lp avsted, for jeg finner de ikke igjen uansett hvor hardt jeg fokuserer p det. De fleste sier "det kommer tilbake til deg, bare du kommer igang" men det er ikke annet enn reinspikket tull. Jeg har ikke hatt et snev av ordentlig skrivelyst siden jeg gikk gravid, eventuelt da L var helt liten. Hvorfor? Nei, spr du meg..

Misforst meg rett. Lyst til skrive har jeg jo, men jeg mangler idene. Kreativiteten. Ikke er det noe srlig respons f p denne halvrtnede siden heller, s jeg vet ikke engang hva de som faktisk leser, vil lese/se mer av. Det eneste jeg vet er at jeg startet denne bloggen for min egen del, og skal jeg legge den helt p hyllen, s skal ogs det vre for min egen del. Det tror jeg ikke jeg er helt klar for enda, til tross for at bloggen bare falmer og forsvinner av seg selv. S med andre ord, spoiler alert: Bloggen kommer nok til bli en kjedelig, gr, typisk (herregud, skyt meg) "idag" blogg. For yeblikket har jeg ikke mer gi, enn det overfladiske.

Whoopti-fucking-doo, Basil!



Fuly and I know it (Y)


Gjespende Tirsdagsmorgen

Kaffien er traktet, knekkebrdene og frokostblandingen er inntatt, niste til minstemann er smurt og pakket, vi er ferdig stelte og alt vi mangler er jakke og sko. - Ja, L har valset rundt med luen p i en time allerede. Til tross for at vi var oppe i god tid, og i teorien skulle hatt god tid vkne p, sitter vi n to trtte sjeler og gjesper om kapp. Dagen i gr var jo litt seig, da L startet dagen med feber og en ikke helt god mage. Det ble mange turer p badet for si det snn.. Natten var heldigvis langt bedre enn natt til mandag, nr vi endelig kom s langt. S n er vi ogs klare til starte en ny uke med jobb og barnehage! Tror L gleder seg til rase fra seg litt energi i barnehagen idag : )

Jeg gleder meg i allefall til jobb! Og det er noe med den beste flelsen man kan ha om morgenen, det. Jeg fler meg utrolig heldig som har en s fin arbeidsplass, og s flotte kollegaer at jeg vkner om morgenen og gleder meg til starte dagen, i stedet for bare trekke dynen over hodet i forargelse over at den hersens vekkerklokken ringer og det er tid for "enda en dag p den jobben.." Kall meg gjerne klisj, men det er viktig sette pris p de sm tingene som gjr hverdagen s mye enklere, og bedre!


Denne lille karen her gjr i allefall dagene bedre! Mammas hjerteknuser♥

I'm not a princess, I don't need saving. I'm a queen, I got this shit handled.

Det er litt rart det der. Hvordan det bli fullstendig slitt i stykker, kan gjre deg dobbelt s sterk som du var fr. Hvordan skallet utenp plutselig ble en rustning sterkere, men veien inn til ditt innerste, ble enda lenger og vanskeligere n. Hvordan alle de ensomme nettene med skjelvende, dirrende skuldre og mrke tanker til slutt resulterer i rene, klare tanker som; Jeg kan gjre dette. Det gr fint. Det er lov grte, bare ikke kjr deg fast i det sporet. Ensomme netter har s mye mer be p enn bare trer og det endelse mrket.

Som sette p den samme filmen om og om igjen, fordi du fortaper deg i handlingen. Fordi ordene treffer deg og legger seg som et teppe rundt deg. Som lese side opp og side ned i en helt ny, fengslende bok - eller en du har lest tusen ganger fr. Som st stille i dren, lenge, se verdens fineste toring sove trygt og stt. Som blande egne farger, og male et maleri bare fordi du flte for det. Som skrive lange, tunge sider med flelser og tanker. Som danse hemingslst i natten, til akkurat de sangene du vil hre. Eller sitte stille i vinduskarmen med en kopp te, og telle stjerner. Eller bare sortere tanker. Som st lenge i den varme dusjen for synge, ikke for grte. Som snakke flere timer i telefon, fordi minuttene blir vaset bort i latter. Som leke filosof, skrive lange meldinger bde med og uten mening.

Plutselig kan svnlsheten settes pris p for en gangs skyld. I stedet for nrmest fryktes. Jeg gruer meg ikke lenger til legge toringen, jeg gruer meg ikke til sitte alene med kaotiske tanker. Jeg har lrt meg like vre med meg selv igjen. Jeg trivest i mitt eget selskap - og det er helt greit. Jeg har lov til det.


tidlig en lrdagsmorgen

Vi var som vanlig oppe rundt 06-ish, og gjespene mine var hylytte, lange og mange. Det er jo ikke annet enn hverdagskost, s jeg skal ikke klage for hyt. Det var rett og slett ikke annet gjre enn fyre i gang kaffetrakteren. L stod som vanlig og hisset forran TV'en mens han hyttet med fjernkontrollen, rimelig frustrert over at den ikke kommer p like fort og greit som nr mamma'n gjr det. Jeg er i ferd med fortelle han hver gang at han m trykke p den grnne knappen, s kommer TV'en p. Men jeg rekker alltid angre meg akkurat i siste liten! Egentlig er det ganske greit at toringen ikke str opp av sengen uten vekke meg om morgenen, for s g og sette p tegnefilmen og gjre ett dusin med rampestreker fr den frste fuglen har sluppet en fjert om morran.

For et par dager siden vknet jeg av en liten kropp som romsterte og kavet flt, en hnd p foten min, etterfulgt av et dempet "..oooii..". Nr jeg da forsiktig glttet p ene yet og s at den lille kroppen var L i full galopp ut av sengen spurte jeg "Jass? Skal du liksom st opp uten vekke mamma?" Hihihi, jaaa-a!Var svaret jeg fikk. S det kan jo bli rimelig spennende se hvilke prvelser han har p lur fremover, n som vi skal skru ned sprinkelsengen og opp med vokse-sengen! Nesten s jeg m begynne vurdere om jeg skal lse soveromsdren s han ikke lper ut av sengen og inn p badet, eller kjkkenet uten meg og har det forferdelig morsomt. Selv om det ikke hadde vrt helt lurt, med tanke p eventuelle branner osv.


Verdens fineste, med knekkebrdsmuler rundt munnen.

Snn ellers har jeg jo ligget strak ut siden onsdag, egentlig. Formen har ikke vrt p topp i det hele tatt, og jeg hangler fortsatt en god del. Men n er det n en gang snn at er du alenemor, s er du alenemor, da m du liksom vre den som fr tingene gjort - uansett formen. S idag m jeg nok bare innse at kjleskapet ikke fyller seg selv, ei heller bleiepakken, s jeg m nok klare karre meg til en aldri s liten handletur i lpet av dagen. Naaataaanieeel, kvar e' du nr eg treng deg?! Haha.

Fr den tid skal jeg laste ned noen flere episoder av Go On. Jeg bare sier det: Det er latter innpakket i serieformat! Jeg s det frst i gr (jada, jada, mulig jeg er seint ute, men who cares?) og flte meg rimelig dork nr jeg fikk snne reale latterutbrudd mens jeg satt helt alene i stuen og ni-stirret p dataskjermen. Men who's to blame? Matthew Perry is the man! Rollen kler han godt, og jeg anbefaler alle og enhver med humoren i behold ta en titt! Det skal nok garantert ikke mer enn n episode til fr du er hooked, og lysten p se mer. Snn var det i allefall for meg!







torsdags-fri

Plutselig var det torsdag igjen, og vi har som vanlig fri begge to. Skulle nske jeg kunne si at vi har brukt fridagen til sove lenge og ha en lat morgen, men da lyver jeg. Som vanlig var vi oppe fr fuglene feis, og frokost skulle inntas. Og mens jeg stod stekte eggerren, var lille lang-luggen p rampetokt. Nr jeg gikk for finne han (etter bare tre minutter alene), fant jeg han stende i en dam p baderomsgulvet, og noe av sminken min i do. Kjempemessig! Det var jo heldigvis rent vann i doen, og jeg kjente jeg var ganske s lettet over at jeg vasket hele badet, inkl. toalettet i gr kveld. Til tross for det ble jeg stende skrubbe p mascaraene han hadde puttet nedi der med en god del merkelige grimaser, og et par stygge gloser kom nok smygende. N har jeg vasket det rampen heiv i dosklen sikkert tre ganger, og dynket det tilsvarende ganger med anti-bakteriell. Jeg vet det bare er dovann p utsiden alts, og jeg er sikkert litt nazi, men... sj! Haha.

Nr ting roet seg litt oppi hodet til ho mor, og den frste kaffekoppen var slukt, satte vi oss ned for spise frokost. Da var det en sulten, dog meget ubesluttsom Liam som satt ved siden av meg ved bordet. Han heiv frst i seg en skive med jordbrsylte, et knekkebrd der han skulle ha litt skinkeost og litt ost p, pluss et knekkebrd til der plegget banna bein skulle vre majones og kalkun-filet, der kalkun-fileten ble plukket av etter bare en bit. I tillegg spiste han jo faktisk mer eggerre med plsebiter i enn hva jeg gjorde! Liker det s godt nr matlysten hans er p topp! Det skjer ikke s ofte, s nr det frst gjr det m det nesten skrytes litt av ; )

Resten av morgenen har gtt med til litt tv-titting og en hel del bilkjring. Liam er helt frelst i de mange lekebilene han har, og om dagen er det nrmest umulig bevege seg rundt om i leiligheten uten trkke p minst n av de. Jeg syns jeg finner de over alt. P kjkkenet, under sofaputene, oppi en sko, inne p badet, oppi senga, i klesskapet.. You name it! Er ikke akkurat skjelden kost at jeg pner vesken nr jeg kommer p jobb og finner bde en og to lekebiler - og gjerne en smokk! Der har vi gutten som skal passe p at mamma fr bde underholdning og kos ; ) Men midt i gutteleken fr mamma plutselig ikke vre med leke lenger. Plutselig er det nok, og rampen vil ha fred. Da kan mamsen snike til seg litt "rense-tid" p badet! Scrub, tone-gel og en herlig fuktighetskrem stod for tur. Deeeilig! Jeg fikk en boks med noen sm-prver i til jul, og de m jo liksom brukes opp de ogs. Hehe.

Lang-luggen til mamma! Trenger srt en hrklipp, men det skal ikke alltid vre s enkelt. Spesielt ikke nr man er redd bde saks og maskin..


Men n er det straks sovetid for sm rampetroll, s jeg fr avslutte her og lokke L med meg inn i sengen. S kan jeg sette p en ny kanne kaffe, vaske badegulvet (igjen!!!), og hoppe en tur i dusjen. Litt greit ikke alltid vre to om dusje, s da m man utnytte den tiden man har.





26.02.2013

"[..] When you need a way to beat the pressure down
When you need to find a way to breathe
I could be the one to make you feel that way
I could be the one to set you free [..]"


bilde fra oktober 2012


Amadores 2013, PICTURES

Til jul i fjor fikk jeg sydentur i julegave av min herlige mamma! S 30. januar gikk turen fra Flesland til Amadores, i Spania. Der ble vi og viftet med trne ved bassengkanten og p stranden til 8. februar. En uke i syden gjorde absolutt godt for et vandrende lik av en frostpinne som meg! Det senke skuldrene helt, vkne til sol og sommer med bading, god mat og is i vente, er s mye bedre enn vkne til is, kulde og slaps - p alle mulige mter. Liam, den lille badenymfen min, hadde stort sett et bredt smil fra re til re hele dagen, og synes det var helt topp at besta spanderte is hver gang han ba pent og ikke minst at tante Ailin var med badet og lekte/herjet. P den lille uken ble han jo s knyttet til bde bestemoren og tanten, og s vandt til at de var rundt oss hele tiden, at de fortsatt er det frste han sprr etter nr han vkner om morgenen. Litt kjedelig var det jo selvflgelig at onkel N ikke var med, men det var nok mest for min del, skal jeg vre rlig ; ) Misforst meg rett; Jeg skal p ingen mte klage, for vi har kost oss med stor, uthevet K!

P Flesland p vei nedover trodde jeg at jeg skulle f et realt "mommy breakdown", for Liam var s sint som fy, og ordentlig vrang. Han ble lei av vente fr vi i det hele tatt hadde begynt vente, og ingenting fristet eller var godt nok til distrahere han. Flyturen ned gikk derimot som en drm! S snart vi kom inn p flyet og fikk satt oss ned, s satt Liam nesten helt i ro hele de 6 timene det tok oss komme frem, og hadde det storfint med mini-ritz og Aristokattene p DVD-spilleren vi var s heldige f lne med oss fra Heidi og Tonje. Lesehesten i bakgrunnen p 10 r, leste ut over halve boken sin p vei ned, og jeg angret voldsomt p at jeg hadde lagt mine bker i kofferten og ikke i hndbagasjen. Hadde jeg visst hvor stille de begge to kom til sitte, s hadde jeg jo selvflgelig pakket litt mer strategisk ; ) "Verre" var det p vei opp igjen, nr vi skulle hjem, for da gikk ventingen relativt greit uten sutring, og han sovnet den frste lille timen p flyet - men etter det var han egentlig ikke fornyd med noen ting. Men han tok til takke med litt Mikke Mus Klubbhus, og noen gturer p toalettet. Smbilene var som vanlig en god redning!



Her er en liten sniktitt p hvordan leiligheten vi bodde i s ut. Jeg m rlig innrmme at s fornyde har vi sjeldent vrt med hotell/leilighetsvalg! Lyst og trivelig, alle tenkelige funksjoner hadde vi, og det var stort og romslig. Vi hadde til og med gode, ordentlige senger sove i, i motsetning til de type "feltsengene" man s altfor ofte finner p hotellene i syden. Beliggenheten til hotellet er ogs helt ypperlig, det ligger nesten helt p toppen av "dalen", med fin utsikt mot strand-bukta og havet. S en liten rusletur ned til stranden m man jo belage seg p, men det er jo egentlig bare supert - s kan ingen pst at vi KUN har sittet p rumpa og latet oss hele ferien ; )



Vi spiste god mat p stranden, i gigantiske (!!) porsjoner. Liam og Ailin forelsket seg i vanilje-milkshake, srlig Liam. Og vi har s klart solt oss, spist masse is, og badet. Jeg og Liam har ogs hatt oss noen rusleturer langs stranden, da det blir litt for kjedelig i lengden for en liten tass bare sitte i ro eller bade. Ikke det at han noen gang satt noe srlig i ro da, men til han vre, s syntes han vel at nok fikk vre nok ; )



Nydelige lillesster♥ Badingen i bassenget var jo et helt kapittel for seg selv! Minstemann var helt frelst nr han frst turte seg uti, og da skulle han neimen ikke opp igjen! Han badet og herjet med den flotte motorbten han fikk av bestemoren sin, til han var helt bl p leppene og skalv, mens han ropte "MEEIR, MEEEIR!" Han skulle p dd og liv ikke vre med oppigjen p land f varmen i seg. Da var det jo rimelig OK kunne lokke med den nevnte isen! Jeg vet man ikke skal bestikke ungene - men er man p ferie, s er man p ferie. Rett og slett! ; ) N m jeg jo faktisk nevne at til og med jeg (!!) den helt sinnsvake badepinglen, faktisk var uti det isklade bassenget og badet ett par ganger ogs. Det viser seg nemlig at nr man har en toring med p slepet, som absolutt ikke godtar noe annet enn at mamma SKAL vre med bade, ja da har man plutselig ikke noe srlig valg! Merkelig nok ; )



Jeg har jo til og med latt bilringene disse fritt p stranden, i bare bikini! Det m vre noe med denne mamma-rollen alts, m man s m man. Det er vanskelig si nei p grunn av sine egne komplekser, nr toringen med de store himmelbl ynene tigger og ber om at mamma skal vre med ned i de spennende, men litt skumle blgene. S da mtte det jo bli som det ble! Men komplekser eller ikke, s har vi i alle fall storkost oss i varmen. Og vi lengter nok allerede tilbake hele gjengen! Og da er det jo greit kunne trste seg med at det blir nokk en herlig Spania-tur i Mai, denne gangen med pappa, Gunvor og Kaja. Da skal s og si hele familyen ned til tante Sonja, onkel Paco og Astrid Elisa - DT gleder vi oss til! Gjensynsglede PLUSS sol, det m jo bare bli himmelsk!♥

tester blogg.no-appen

Dette er n mitt tredje forsk p blogge fra appen til blogg.no, all tekst i innleggene mine har allerede p merkelig vis forduftet to ganger. Men hva er det de sier, alle gode ting er tre?

Vi er n hos mammaen min, for passe lillesster. Mamma reiste til Bergen i gr, og skal videre til Tyskland i dag p studietur. Og da m jeg steppe inn som "ekstra-mamma", som Ailin kaller meg. Liam storkoser seg her, med all den ekstra lpeplassen, og ikke minst det faktum at han har tanten herje rundt med. N har hun dessverre blitt syk, s hun holder sengen, men i Liam's yner er hun fortsatt den mest spennende personen i mils omkrets.

Igr hadde jeg og lillesster oss en ordentlig jentete kveld med ansiktsmaske, fr vi stakk nesen i hver vr bok. Hun i skolebkene og jeg i Sagaen om Isfolket, som vanlig! Veldig koselig. Jeg liker godt ha kvalitetstid sammen med Ailin, for selv om det er 9,5 r i mellom oss, s er jeg inderlig glad i den veslevoksne jenta vr! ; )

N sitter jeg vifter med trne forran vedovnen, og nyter varmen. Har blitt en ordentlig frostpinne i det siste, s det er jammen godt vi reiser til varmere strk allerede neste onsdag. Gud hvor det gledes! Blir godt slippe x-antall minusgrader hver morgen, og heller vkne til solstrler som kiler p nesen. Amadores for the win!

monday, monday morning

I dag har vi sttt opp tidlig, og hatt tid til kose oss ordentlig. Jeg rekker jo til og med skrible noen linjer fr vi m hoppe i yttertyet og ture mot barnehagen! Det er f ting som er s godt som starte dagen rolig med en kopp varm kaffi, en god frukost og ikke minst en blid gutt full i engergi og matlyst! De som kjenner oss godt vet nok litt om hvor ekstremt smspist Liam kan vre til tider. S nr han frst spiser godt, uten en eneste protest - s letter det 10 kg fra skuldrene mine. Man fler seg jo kanskje en anelse mislykket nr man nrmest m tvangsfre guttungen for at han skal spise to rsm skivebiter. Da liker jeg bedre st opp en halvtime ekstra, og gjre litt mer "stas" p det for han. Han er veldig glad i eggerre, stekt egg, havregrt og knekkebrd, s idag ble det "knekkiser" med ost og eggerre til frukost. N sitter han til og med spiser Kiwi, som han kom og krevde helt av seg selv. Flink!



Bildene er fra fr helgen, da Liam var s heldig fikk besk av pappaen sin : )


i r har jeg bare ett nyttrsforsett

Og det er gjre akkurat hva faen jeg vil.

Nyttrsforsetter og jeg er som olje og vann, to ting som ikke gr sammen i det hele tatt. Jeg har tidligere hatt noen tafatte forsk p nyttrsforsetter, som har gtt rett i dass bare noen f uker ut i det nye ret. Men i r tenkte jeg at jeg skulle gi det et forsk. Derfor har jeg gjort det s enkelt som mulig, bare laget meg ett nyttrsforsett. Nemlig gjre akkurat det jeg vil, og ikke som alle andre vil. Det hres jo i prinsippet s enkelt ut at det ikke burde vre noe forsett engang, men ofte kan det vre lettere sagt enn gjort. I allefall nr man av natur er av den typen som helst vil gjre alle til lags, ikke sre eller skuffe noen, og er fdt med tonnevis av drlig samvittighet. Vi jenter er som regel det. Fr drlig samvittighet for alt og alle mellom himmel og jord. Men i r slo tanken meg, at hvis jeg alltid skal gjre alle andre til lags, hvem skal da srge for at jeg selv har det bra? Det kan jo ikke bli noen andre enn meg selv. Vi er alle herre over vrt eget liv, det er kun du som har ansvar for ta ditt eget liv i dine egne hender, og gjre det til det du selv nsker at det skal vre. Det finnes ingen som er fdt for st p pinne for deg, og hvorfor skal du da st p pinne for noen andre? Nemlig..




Bob Marleysa en gang; "Love the life you live. Live the life you love." Og det synes jeg er en fin regel leve etter. Enten det kommer til karriere, venner, kjrlighet, livsstil eller hva det n enn mtte vre. Ikke utsett deg selv for en hverdag, som gjr at det frste som slr deg nr alarmen ringer om morran er "h, jeg vil ikke". Da vet du at en eller annen gang langs veien, sporet du av og valgte feil sti. Da har du famlet deg ut p en sidevei, eller i verste tilfelle en blindvei for din egen lykke. Men vi blir aldri for gamle til lre av vre feil. Det er noe som s fint heter "klok av skade", og p en eller annen mte er vi nok alle det. Men det er ikke hvor hardt vi faller, som skal definere oss som mennesker. Det er ganske enkelt hvordan vi velger reise oss igjen. N skal jeg ikke sitte her p min hye hest og pst at jeg aldri gjr noe feil, men jeg har i allefall selvinnsikt nok til kunne si; "Fuck it. I screwed up." Jeg er bare menneskelig, jeg gjr ogs feil. Men, jeg har i allefall valgt reise meg med hodet hevet. Hva velger du?


And to all of you with hate in your hearts; Watch me as I don't give a fuck.

fri-torsdag

Torsdags-fri! Ingen alarm som hyler fr fuglene fiser, null stress og ingen sure miner. Vi har tilbrakt morgenen p sofaen med bker, kos, sen frukost, kakao og Drmmehagen. N ligger lille L sover, mens mammaen har hatt en liten treningskt for rumpe, lr og litt mage. Etter femten minutter med fokus p rumpe + lr var jeg nesten overlykkelig over f bytte til mage, er s gale at det hyler! Kjenner godt p hele kroppen at det er altfor lenge siden sist. Jeg har jo vrt superslv med treningen i det siste. Har ikke hatt plass i hodet, eller ork til tenke p trening de siste tre-fire mnedene, og jeg merker godt at det straffer seg! Mlet er flette inn igjen den lille kten jeg var vandt til etter jobb, og fr barnehage-henting. Kjenner jeg savner det lille overskuddet jeg fikk av treningen, s det er absolutt verdt det at det er et "ork" den frste uken. Selv om det n blir enda vanskeligere, i og med at jeg n har falt inn i kategorien "alenemor", menmen. #icaniwill

I gr kveld sndde det forresten spass at det ble hvitt ute igjen, men dessverre tror jeg ikke det er nok til at vi kan ta med akebrettet ut p veien enda. Men vi skal definitivt en tur ut etter at L har vknet igjen, s vi fr oss litt frisk luft. Kanskje vi fr luftet kameraet ogs? Det ville i allefall vrt p tide, for det er lenge siden sist. Kjekt oppdatere bilde-arkivet litt innimellom ogs! L vokser jo som et skudd fortsatt, og jeg blir akkurat like "tatt p sengen" hver gang det skinner igjennom at den vesle tassen blir mer og mer barn, og i hvertfall ingen baby lenger, noe han i grunn ikke har vrt p en god stund. Selv om han alltid vil vre babyen min i mine yner ; )

N skal jeg drikke meg en stor kopp kaffi, spise litt og se en episode eller to med Cougar Town fr L sannsynligvis str i sengen og roper p mamma for full hals. Akk, livet♥


#instaphoto @nadiasolskinn

same shit, different day





hits