Vi har for tiden herlige dager i Dale. Solen varmer til langt på kveld, sjøen glitrer så fint og stille ... og jeg og L har blitt syke? Dette stemmer ikke helt! 
Vi gjør vårt beste for å nyte soldagene til det fulle - med turer, is, solrik i solen og mye kos. Men etter ungens form i kveld å dømme, blir det hjemmedag på han og pappaen i morgen. For idag var det mildt sagt en sliten og frustrert Liam som ble hentet i barnehagen. Vel hjemme småspiste han litt på pølse i brød, men drakk i vann og melk som en helt. Klokken seks (rundt kveldsmat for L) var det en som blånektet å spise noe som helst, men hentet dynen sin. Så smatt han den vesle hånden sin inn i min, og dro meg mot sofaen. Og på sofaen ble jeg liggende en halvtimes-tid, med L på brystet - akkurat som når han var baby-baby. Koseligste! ♥ Før han tok smokken i munnen, Franklin (kosebamsen) og dynen under armen å tuslet ut i sengen. Slengte store slengkyss mot meg, og nærmest tigget etter at jeg skulle løfte han opp i sengen. 

Trengst vel ikke sies at han sovnet raskt i kveld? "Men det passer meg igrunn ganske fint", tenkte jeg for meg selv. "Formen er jo ikke helt på topp."  ... En drøy time senere sitter jeg utkjørt og nokså svett, å strekker ut etter dagens lille økt. Merkelig hvor det vekker konkurranse innstinktet til live dette her. Ikke det å konkurrere med alle andre - men å konkurrere litt med seg selv. Det er noe med det å kjenne at kroppen blir litt sterkere. Det trengs virkelig for en fiskebollepudding som meg! 

God morgen!
Igår gikk dagen i ett sett med feiring, trening og kokkelering så det ble ikke stort med tid igjen til overs for bloggen. Startet dagen med å smake på nybakte brød fra kvelden før, og L var på sin femte skive før han sa seg mett. Da kjente jeg det boostet litt i selvtillitten! Brødene ble en slager hos både store og små her i huset, og Kjærast mente at nå kunne jeg jo alltid bake brød. Ikke dårlig bare det ; ) Etter en velfortjent powernap på minstetrollet puttet vi oss i finstasen og satte kursen mot toget, før det bar videre opp i hallen. Rrømmegrøt med spekemat, pølser i brød og is for alle penga! 

L ville absolutt ikke sitte i ro mer etter at vi hadde kjøpt mat, så vi spiste ute så han fikk løpe fra seg litt. Da er det godt å ha tante Kaja (snart 3 år) å herje rundt med! Og det var mildt sagt en liten sliten en jeg hadde med meg hjem igjen. Smågretten og sliten mot slutten i hallen, men blid og fornøyd som en sol når han kom hjem igjen til leikekassa og Mummi. ..Og ikke minst mamma sine skiver ; ) Hehe. 

Etter jeg kom tilbake fra treningen igår og L var lagt, så lagde jeg sprøstekt kylling med ost til meg og Kjærast, noe som også falt i smak - og gjerne kunne gjentas. Så alt i alt må jeg vel si meg storfornøyd med årets 17mai-feiring. Fornøyd sønn + fornøyd Kjærast = happy Nadia! 

// instaphoto

Dagen idag har vært effektiv, men fin. 
Er godt å kunne senke skuldrene helt når kvelden kommer, uten å tenke på alt som skulle vært gjort. Idag har vi fått fikset en del småting i leiligheten, samt vasket gang/trappene, tatt oss god tid til frokost, skrubbet dusj og bad, lekt og herjet, og ikke minst: Sett Mummi. I allefall hørt mye av det, mens L har nistirret. Nå jeg supersliten, og stappmett etter de utrolig gode hjemmelagde hamburgerene Kjærast laget i sted. Så jeg skal joine L på sofaen, og snike til meg litt kos. ♥ Her er noen få bilder fra dagen ↓

Onkel N hadde med seg skurer og ringer som Liam selvfølgelig oppdaget og skulle ha. Så han var kjapt opp i sofaen og fikk smisket til seg noen, den lille sniken. ♥

Vakringen selv under frokosten ♥

En liten snik som følger med på alt som skjer rundt seg, og får med seg alt. Særlig det han ikke skal få med seg! Sånn som for noen få dager siden: Jeg skulle plukke ned noe fra øverste hylle på kjøkkenet, og liten som jeg er, så må jeg jo til med 'benforlengelse'. Så jeg svinget galant innom kjøkkenbordet, røsket med meg en stol og satte til verks. Det jeg ikke tenkte over var at det stod en liten luring og sneik på hva mamma dreiv med, og lurte på hva i all verden jeg skulle med stolen der borte. Så jeg beveger meg mot kjøkkenbordet etter endt misjon på øverste hylle, og fortsetter med mitt. Men, når jeg snur meg noen få strakser etterpå, ja da har jammen L funnet ut at "HEY, hvis jeg klatrer opp på stolen, så får jeg jo tak i mobilen til pappa!" 

Eller som den gangen det kun var onkel Nataniel som fikk lov å gi L middag og kveldsmat. Under middagen kastet L noen pølsebiter og litt spaghetti på gulvet og Nataniel's umiddelbare reaksjon er; "SKAL VI HA MATKRIG LIUMS?" (Lium/Liums, kallenavn) også kaster han forsiktig noe spaghetti på L. Alt han får i retur er et litt flakket, forvirret blikk og en munn som gaper mot mer middag. Helt til det er tid for kveldsmaten, og L tenker som så at: "Håhå, nå skal onkelen få smake sin egen medisin!" Resultatet ble sånn her ↓

Har sagt det før og sier det igjen kjære lillebror, det blir ris til egen ræv, siden han gjør _alt du gjør ; )
Ingen tvil om hvem som er den store favoritten til L ↑

Q: HAR DU EN LITEN LURING I HUS?

Go' ettemidda! Eller kveld?
 Dagen idag har jammen vært fin til tross for en natt med lite søvn. Jeg har fjaset litt med Tone - Iren, sunget i solen mens jeg ventet på mamma, tatt litt sol, og funnet ut hvilken størrelse jeg bruker i bukser nå etter at en del kilo bare tok beina fatt og gikk fra meg. Åh, for ikke å glemme at jeg har funnet en ny Imsdal-favoritt! Med smak av blåbær ♥ Anbefales på det varmeste til alle som liker vann med smak! Men det aller beste må være at jeg kom hjem tre (nja, skal man være pirkete, fem) ting rikere uten å ha brukt en eneste krone. Sånn er det å være med verdens beste mamma!

En ny jeans, som faktisk passer og ikke gir meg giga-henge-ræv og henge-knær, tre søte små og den 'nye' BB-cream. Attpåtil kom jeg valsende inn døren i akkurat rett tid til middag som Kjærast hadde laget, enda mer nydelig vær og skinnende sol, og en liten kosegutt som var så glad for at mamma kom inn døren! Herrrrlig : ) Nå skal jeg kose meg med den lille herligheten av en sønn jeg har til det er tid for kveldsmat, stell og natta for små karer. 

Q: HVORDAN ER VÆRET HOS DEG?
Q: HAR DU HATT EN FIN DAG? 

God morgen, søtiser!
I natt har det vært særs lite søvn siden L våknet 04:48 med et vræl. Gnikket meg i øynene og kjente hele kroppen protestere, så jeg trodde jeg skulle sprenge når jeg så hva klokken var. Etter en maktkamp i halvsvime ga jeg opp og småen fikk sove i "stor-senga" mellom mamma og pappa. Klokken var vel bikket 05:30 når L endelig falt helt til ro igjen og sovnet. "Yeees!", tenkte jeg. "Nå sover han vel en liten stund."   ...   Så feil kan man ta. For den som våknet til et klask i tryne av en særs fornærmet liten gutt som mente at det var jo morgen for lengst klokken 06:45, det var meg. Så da var det ikke annet å gjøre enn å stå opp da. Morgenstell for både stor og liten, noen skiver til L og bøttevis med kaffi til mamsen. Det trenger trengte jeg virkelig i dag! Det ser vel alle? ↓ Sminkeløs og lekker! Eller ikke, hehe :p

Og siden klokken 07:30 har vi trålet gjennom tre forskjellige DVD'er med Mummi, dvs. NI (!!) episoder med Mummi. Her er det i allefall soleklart hva som er den store favoritten akkurat nå. Det første han gjør når han står opp, og det første han gjør når han kommer hjem fra barnehagen, er å løpe bort til tv'n og DVD'ene og tigger etter at vi skal sette på en Mummifilm. Han kommer til oss med filmen han vil se, og peker på tv'n mens han nikker med hodet og sier "ja ja jaaa". Søtingen! 

Midt i mellom tegnefilmene hadde L seg en liten matpause, og gnafset noen skiver. Og siden han kom dinglende med kameraet plutselig, så ble det til at vi tok noen bilder, og det verste av alt var at når jeg viste han bildene av oss etterpå så lo han bare! Hihi. Her er i allefall en liten sniktitt innom vår morgen ↓

Nå er det straks duppe-tid for minstemann, som ligger som et slakt på sofaen med dynen, smokken og bamsen å ser Drømmehagen, mens jeg reiser en tur til Førde med min mamma. Har ingen særlige planer utenom å ta litt sol, for det kjenner jeg at jeg trenger - både for kropp og for sinn. Det er så deilig å ta seg noen minutter i varmen og drømme seg helt bort. "Stinker" sol når jeg kommer ut igjen, og får en skikkelig syden-følelse. Ååh, som jeg ønsker meg til syden!! Det er det første jeg gjør når jeg vinner i lotto. Nemlig, ikke hvis, men når ; ) Hihi.

Verdens fineste tøysegutt ♥

Q: TAR DU SOL?
Q: FIKK DU VARIGE MEN AV DE ØVERSTE BILDENE? 

Liam fikk smake slush for aller første gang, noe som resulterte i en haug med morro-grimaser ↑ og på det siste bildet kan du faktisk se slushen komme
i full fart mot kameraet, i retur. En iiskald fornøyelse ; )

Med oss på tur hadde vi med oss super-onkel-Nataniel og pappa-Stian, men Stian var mer bak kameraet enn forran igår og stakk
bare av når kameraet vendte seg mot han, så han har altså klart å snike seg unna bilde-dokumenteringen! Hehe.

Til og med ferjemannskapet hadde pyntet til 1.mai, og Liam var svært så fascinert av alle de fine flaggene som blafret i vinden, og hvisket til meg
at dette måtte vi ta et bilde av. Så da gjorde vi det!

Q: HVORDAN VAR DIN 1.MAI? 

Solen har varmet i hele dag, og vi har ikke hatt en eneste sky i sikte. Derfor var vi ikke vanskelige å be når mamma ringte fra underetasjen og spurte om vi var sultne på grillmat! Vi så rett og slett ingen annen utvei enn å hive på oss sko og traske ned trappene ; ) Der fant vi Heidi og Tonje (5,5 år) som har kommet på besøk fra Bergen, og det var stor stas for en liten kar! Med grillpølse i hånden løp han etter Tonje over alt, og ville så gjerne gjøre alt hun gjorde og ikke minst nå alt det spennende hun rakk opp til. 

Det ble en nokså kort grill-visitt, dessverre, for lillemann var så trett at han stupte etter at vi hadde spist. Med en gang vi kom inn døren hjemme var han i full fart inn i stuen og plukket med seg smokk og bamse, før han satte kursen mot sengen og stod der og ropte "nattaa attaa" mens han sendte sine våte slengkyss. Han var vel mindre fornøyd når jeg minnet han på at vi måtte bytte bleie før han kunne legge seg, men det ordnet seg fort når han fikk lov å tisse på potten (og han tisset faktisk på potten, og ikke gulvet. WEHEY!) og å hjelpe til med å pusse tennene. Blir så stolt av den lille-store gutten min som er så flink og "selvstendig"! Hihi ; )

Så nå ligger skjønningen trygt og sover i sengen sin, og har vel egentlig sovet en god stund nå, mens ho mor skal lage seg en kopp te og kanskje driste seg til å lese ut boken sin. Tidenes mest chille natt til 1. Hehe : ) Senere er det jo Paradise Hotel også, en dårlig god unnskyldning til å bli sittende ekstra lenge i sofaen! 

Nå har vi kommet oss hjem igjen etter et par dager hos mamma, der vi har passet lillesøsteren min mens mamma er på Haukeland med mormor. Og vi har utnyttet dagene sammen med tante Ailin godt. Liam har herjet løst med tanten sin, og vi har kost oss med god mat og film. Alltid like koselig å være "tobarnsmamma" i ny og ne, i allefall når det er for noen så snill og god som Ailin. Høflig, intelligent liten frøken på snart 10 år (!!) - det er helt utrolig det. Det virker slettes ikke som det straks er 10 år siden jeg og farmor besøkte mamma på sykehuset, og fødselen startet mens vi var der. (Selv om akkurat det skjønte jeg ikke før noen år etterpå. Jeg var jo bare 9,5 år.)

Og nå, vel hjemme igjen, sitter Liam godt klistret til tv-skjermen hvor Fantorangen regjerer. Min lille Liam som plutselig ikke er noe liten lenger. Men en som holder på å bli stor gutt, som vil klare selv. Som dere fikk et utmerket eksempel på her om dagen. For hver dag som går blir han mer sta, og mer sikker i sin sak. En viljesterk og målrettet liten plugg, fylt med nysgjerrighet og kjærlighet. Han blir godt likt av både de voksne og ungene i barnehagen, og når vi kommer i barnehagen hører vi flust i barnestemmer rope "Der e Liam! Der e Liam!". Han kommer til oss og gjør seg fortsått om han er tørst eller sulten, eller vil se på film-/lese bok-/leke. Han springer på badet av seg selv når vi skal bytte bleie, viser selv hvis han vil sitte på potten og han har i det siste begynt å finne sengen når han er trett og vil sove. Sier natta og sender slengkyss, så er vi liksom ferdige med det ; ) Er så deilig at ting endelig har kommet seg tilbake til normalen, etter flere uker med sykdom og nye tenner. Så nå krysses alt som krysses kan for at det varer en stund! 

Over til noe annet: Nå kan jeg endelig trekke pusten dypt igjen!! Jeg klarer også å gå mer enn fire skritt uten å kollapse, løfte høyre-armen og holde en full melkekartong igjen. EHE! For de av dere som ikke har fått det med dere, så bristet jeg for en uke siden et ribbein. Og sist men ikke minst klarer jeg å løfte/bære Liam igjen uten å kollapse! Det var deilig det. Følte meg passe råtten når han begynte å gråte av at jeg ikke løftet han, eller bar han, og at alle andre måtte gjøre det. Er jo litt vanskelig å forklare noen på knappe 17 mnd'er at "mamma har bristet ribbeinet". Men nå får jeg til gjengjeld en hel haug med kos og kyss, så man skulle jo trodd at jeg hadde vært langt borte hele uken. Godt med en liten kosegutt ♥

Hei hå!
Det har vært stille igjen nå, som alltid. For etter fredagens ablegøyer våknet der en liten pike i en stor seng, med bristet ribbein. Og mann som jeg er, har jeg jamret jeg meg fælt og skreket mye "AAUU!" bitt tennene sammen og holdt det ut. Ehe! Men fra spøk til revolver: Idag er første dagen jeg har klart å løfte høyrearmen høyt nok, uten videre smerter enn litt stikking og trykking, og holde den der lenge nok til å skrive noe tilnærmet utfyllende på dataen. So there you have your reason ; )

Q: HAR DU BRISTET ET RIBBEIN FØR? 

Og nå dere, nå tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan det går når man har en 16 mnd gammel gutt i hus, som har funnet ut at han aller helst vil bestemme og gjøre alt selv. Spise selv, tisse på potte, kle av selv, leke selv, bære selv, ordne selv, osv.. Og midt inni den milelange listen av "Ting Liam skal klare selv", finner vi den foreløpige underholdende fascinasjonen over å få velge sitt eget antrekk for dagen. Noe som potensielt truer de fredfulle morgenene våre med klær lagt frem dagen før, med høytlytte vræl og makking. Så igår kveld kom det en liten nyvasket snik i body luskende mot meg med noe som ikke kunne være annet enn et selvvalgt outfit i armene. Og jommen sa je' smør! Etter litt hjelp med hettejakken gikk det som smør, og poden fikset selv. Så spradet han rundt i leiligheten og viste seg stolt frem. Øyeblikket i seg selv og linselusen nærmest tigget om å bli fotografert, så da gjorde vi det da!

Strike a pose!
Et heeelt ordinary casual outfit ; )

Q: ER UNGEN DIN STA OG SKAL "GJØRE SELV"?

God kveld i stugo!

De siste dagene har vært nokså bloggfrie, og ekstremt a-sosiale, i og med at jeg har tilbragt mesteparten av tiden henslengt på sofaen hvor jeg høylytt og i en særs sutrende tone har fortalt Kjærast akkurat hvor synd det er i meg fordi jeg er så dårlig. Og før du spørr eller konstanterer: Ja, jeg whiner akkurat like høyt og mye som mannfolk gjør når de er syke. Verdens undergang, vet du!

Men etter å ha tilbragt to soldager (svært så ufrivillig) inne, er jeg nå klar for å sluke til meg siste rest av D-vitamin i morgen etter jobb med fine Marthe. Så sant solen faktisk varer ut morgendagen, for nå har jeg vel jinxet hele greia. Satser på at en siste kveld godt plantet i sofaen og Kjærast sin armkrok gjør susen, og at jeg ender opp med overskudd nok til ikke å gå rundt som en zombie på jobb i morgen. Har heldigvis ikke den lengste arbeidsdagen forran meg, noe som passer nokså bra nå som formen ikke er helt på topp. 

Men sånn ellers dere, så har vi hatt storfint besøk av Magnus, som har brifet med sine kokekunnskaper! Idag disket han nemlig opp med hjemmelagede kjøttkaker i brun saus med poteter og det var så godt! Bortimot de beste kjøttkakene jeg har smakt, skal jeg være ærlig. Liam likte de også, og spiste vel i grunn mer enn det jeg gjorde. Kanskje vi får leie inn Magnus som personlig kokk, så er vi i allefall sikret at guttungen spiser opp! ; )

Ha en fin kveld videre! 

Sier jeg Escada vet de aller fleste jenter hva jeg snakker om. Parfymemerket som har utallige herlige dufter, for alle anledninger. Og så og si alle som blogger på blogg.no har vel fått med seg de tidligere "kampanjene" om bl.a duftene Rockin' Rio og Island Kiss? Denne gangen er det Sexy Grafitti som står for tur. En parfyme jeg allerede har hørt snakk om at skal være himmelsk, så det ville så absolutt ikke skadet å ha hellet med seg denne gangen! Blogg.no trekker ut 50 heldige vinnere som får parfymen tilsendt i posten, så det er absolutt verdt å prøve seg. Meld deg på du også, ved å trykke på bildet ↓ !!  

Klikk her for å se hvordan du kan få Sexy Grafitti!

 Igår smurte vi oss niste, kledde på oss og tok med onkel Nataniel på lekeplassen til Elvetun. Liam storkoste seg i disse, tunnel, båt og sandkasse. Særlig når onkel Nataniel disset i dissen vedsiden av, eller plutselig dukket opp i båtvinduet med en grimase på lur. 

My love - My life
♥ mamma elsker deg, Liam!

Etter herjing og lunsj på lekeplassen sovnet Liam pladask i vognen på vei hjem igjen. Varm av solen, utslått av all lekingen. Så jeg tenkte at "no kjem da te å bli et helsikes leven når eg tek han ut av vogna". Så det var rimelig overrasket Nadia til overs når det faktisk funket å lirke av sko, vogn-sele, jakke, bukse, strømpebukse og lue - mens han bare sov videre. Imponert! 

Og mens Liam sov i timesvis, satt jeg, Nataniel og Stian i stuen og skravlet. Jeg liker så godt disse dagene, da jeg kan tilbringe hele dagen med alle de tre favorittguttene mine på en gang. Det er det beste! Kjærast, lillebror og lillebille ♥  

Forresten: Så gikk jeg i langt over en time igår etter at L hadde lagt seg for kvelden. Dale på kryss og tvers med musikk på ørene - HERLIG.

Morgenbad, stell og fokost er unnagjort for minstemann som nå sitter på gulvet og raserer lekekassen. Med et dunk og et brak går duplo-boksen i gulvet, og en bølge av klosser sprer seg vilt til de dekker store deler av stuegulvet. Og da er jobben nesten gjort. Etter at lillebille har passet på å dytte halvparten av klossene under sofaen og tv-benken. "Vakje da nokke anna spennande oppi her?"  Oppmerksomheten er på nytt vendt mot den store lekekassen, på jakt etter noe nytt og spennende å utforske. På ferden kommer lillebille borti en knapp på en leke, som gjør at det spiller musikk. Og plutselig glemmer han helt den lekekassen som var så spennende, og danser rundt i ring mens han rister på rumpa, i sollyset fra morgenen utenfor. 

Ingenting får meg til å smile så bredt som min helt egen solstråle.
Correction: Vår. Min og Stian sin herlige solstråle. 
Som her har vært i kjøleskapet til bestemor å knabbet vaniljesausen ↓


Lille luring : )     

"Verden er lekeplassen din.
PS Vita-systemets spill-, medie- og
Discovery-apper samt sosiale apper gir deg en uendelig måte å finne,koble til, oppdage, dele og spille, uansett hvor du er."

Jeg er frelst! Den nye PS Vita'en til Stian er herlig. Kamera både fremme og bak, trådløs tilkobling, bluetooth, musikk, bilder, og ikke minst SPILL! Herregud jeg er hektet. Også er den så liten at du kan jo ha den med overalt! Jeg tuller ikke når jeg sier at dette definitivt kommer til å bli min nye favoritt "duppeditt"!

Bildet er hentet fra Google, men den ser akkurat slik ut. 
Dette er ikke et reklamebasert innlegg. Det kommer rett og slett fra hjerteroten! 

13.03. ♥
"Åremålsdag med Stian Strømmen Bakkebø" stod det på facebook i går. Gogo nynorsk!
Tenk at igår var det to år siden jeg og Stian offesielt ble sammen. To år siden han skrev "stian + nadia = sant" på veggen sin. Fjompen ;) Det er helt sykt å tenke på, for tiden har gått så utrolig fort!  To år med latter, tillit og kjærlighet. - Og det er bedre enn jeg noen gang før har våget å drømme om. Det finnes få ting så gode som å ha både en trofast venn, og en fantastisk kjæreste i en og samme person. Føler meg som verdens heldigste her jeg sitter!

Yndlingsgutane ♥

Jeg kan virkelig ikke hjelpe for det, men jeg ler meg skakk fordervet hver gang jeg ser klippet. Så fantastisk humor har jeg! Selv om det hadde en helt egen sjarm klokken 02:00 i natt ; )

- Hva får deg til å le høyt?         

Lørdag, helg og sol. Kjæresten lar deg sove lenge, og du våkner av en dunkel varme og solstrålene som leker på nesetippen, mens de irriterer øynene.
# En herlig, etterlengtet følelse!  

Deilig å dra for persiennene og se SOL i stedet for plaskende regn, snø og is. Men som evig pessimist har jeg innstilt meg på at godveret ikke holder, så blir jeg ikke så altfor skuffet når det plaskregner mandags morgen når L skal i barnehagen og jeg på jobb. Men det tar vi med et smil! L blir så fascinert over alt når det regner, så vi må stoppe ved alle buskene med blader på å rasle i bladene så dråpene fyker. Da ler han den herlige latteren sin, og smelter mammahjertet mitt med det vakreste smilet på jord! Finnes ikke bedre enn det.

Bortsett fra å være totalt overekstatisk over å ha sett solen igjen (døøh, høres ut som jeg har bodd i en grotte i en mannsalder), har vi dessverre tilbrakt store deler av dagen inne, siden L har hatt feber og slettes ikke vært i form. Trøtt og litt misfornøyd, uten å helt kunne sette fingen på akkurat hva det er som gjør han misfornøyd. Så jeg tok med meg Vinglepetter inn på kjøkkenet og fant frem tegneblokk og fargestifter, og der var det plutselig en som var fornøyd! 

Sånn i forbifarten fikk jeg tid til en time med Wii PT, og var superfornøyd med alle resultater både under og etter økten! Vekten går fortsatt rette veien, sakte men sikkert. Samtidig som jeg kjenner at jeg igjen bruker muskler jeg hadde pakket bort og glemt. Nå får jeg bare smøre meg selv med tolmodighet og dra frem den staheten jeg bruker til dagen, og faktisk nå de målene jeg setter meg, og ikke bare slurve unna og gjemme meg bak en bok, under et pledd. Så får det heller være at jeg begynner i det små!

Men det skal ikke stoppe meg fra å ha en fin dag! Dagens tredje kopp kaffe er på vei ned, og jeg er bare minutter ifra å løpe ut døren og på jobb. Stian leverer L i barnehagen, så jeg endte opp med å sove til 08:00, og har fortsatt god tid til å komme meg avsted! Knall å bo såpass sentralt. Ett min fra og til jobb er slettes ikke verst!

Ha en strålende fredag!

For noen dager siden, når vi kom til barnehagen for å hente vår lille sjarmis, gjorde jeg en oppdagelse. På oppslagstavlen hang et pent, lite, selvmalet bilde. Det aller første maleriet Liam noen gang har laget, og det fikk meg helt rørt. Nesten nostalgisk, på en merkelig måte. Jeg ble så stolt, så stolt - og synes selvfølgelig det er det vakreste maleriet jeg noen gang har sett! Det er klart lillegutten er den fødte kunstnersjel - akkurat som mamma'n ;) Hehe, neida. De fortalte i allefall at dette var noe han hadde likt kjempegodt, og vikelig kost seg med. Så kanskje interessen er der hos han også?

På fredag var det også karneval i barnehagen til L. Da hadde de kost seg med fastelavensboller, og laget sånn pynt (som jeg, flaut nok, ikke aner hva heter). Da var det en kry liten en som ble hentet i barnehagen, og som stolt ville vise frem sitt kunstverk! Og selvfølgelig en bra stolt mamma og pappa, som får pryde vinduskarmen på kjøkkenet med fine farger. Strategisk plassert selvfølgelig, der alle kan se den ; ) 

Og enda mer overraskende er det at hodepynten til Liam, var like hel etter karnevalet som før. Han hadde virret rundt med de store fjærene på hodet, og syntes det var virkelig stas at besta malte "krigsmaling" i ansiktet hans. Vår nydelige, lille indianer gutt! Jeg som var sikker på at hodepynten ville vare i maks ti minutter, og at det ville ligge fjær strødd utover alt. Men lillegutt er flinkis! 

PS: beklager for dårlig bildekvalitet, alt er tatt med mobilkamera

Også husket jeg det ikke engang før jeg logget på facebook. Hehe. 

Våknet superuthvilt etter en utrolig koslig helg, med venner og kjæresten. Liam har vært hos farmoren sin i helgen, og har visst nok storkost seg! Latteren har suttet løst, og smilene har vært mange. Det finnes ingen tvil om at Liam er glad i farmoren sin! Han stråler når han ser henne, og blir trist når han forlater henne. De leker og herjer, både i barnehagen og hjemme. Anne - Kristin er sikkert en stor del av hemmeligheten til hvorfor Liam trivest så godt i barnehagen, det er jeg sikker på ; )

Leiligheten er strøkent ryddet, og det dufter lett av grønnsåpe. Tv'en surrer i bakgrunnen, og jeg har små sommerfugler i magen, for jeg gleder meg sånn til Stian kommer hjem med Liam. De to favorittguttene mine i hele verden! Sånn sett er egentlig hver dag morsdag. De små tingene i hverdagen er verdt alt. Når jeg plutselig finner en lekebil og en smokk i vesken, fordi lille passer på at mamma ikke kjeder seg! Eller når jeg kommer hjem og det plutselig er rent og pent overalt, og det lukter herlig av middag som Kjærast lager. Og når vi får små, klissvåte kyss av Liam når vi henter han i barnehagen. 

Bare smilet hans er verdt alt. De vonde nettene når han sover urolig fordi han er syk, eller får tenner. At han kan spy deg ned, og skrike til lungene tømmes av luft. Alt er verdt det når han smiler det herlige smilet sitt, og ler den fine latteren sin. Når han kommer med de små våte kyssene sine, og gir den en god kos, da forsvinner alt det fæle - og alt er bare fint. Så ufattelig fint! Trenger ingen spesiell dag for å sette pris på det, eller for å vite at de setter pris på meg. Selv om jeg plutselig virker ganske ynkelig i forhold, med mine tafatte forsøk på å være huslig, hehe. 

.. Har vi kommet oss i barnehagen igjen. Hvor L plukket opp munn, hånd og fot- syken allerede første uken i barnehagen. Så nå har vi hatt et par dager med minimal matlyst, og lite søvn, og det tar på for en liten stakkar. Nå har heldigvis utslettet nesten forsvunnet, og det ser ut til at halsvondten også har begynt å ta slutt. Nå svelger han i allefall maten uten å sutre, eller skjære fæle grimaser. Det var fælt det! 

Men det har ikke bare vært elendigheter, dere. Liam'en vår har nemlig begynt å gå! Og jeg er så stolt at jeg nærmest bobler over. Merker jo så klart at hverdagen blir litt mer krevende, når det plutselig er en liten en som kommer seg frem til det meste, mye raskere enn du hadde tenkt at han skulle ; ) Nå går han bare mer og mer for hver dag som går, og blir stoltere og stoltere av seg selv for hvert skritt han tar. Enda er han litt pysete og vil helst holde oss i hånden, men han går "korte distanser" selv. Flinkingen! 

Startet dagen klokken 12:10 idag, siden Kjærast var snill nok til å stå opp med Liam idag, så jeg kunne sove litt lenger. L har fri fra barnehagen på torsdagene, og jeg tror guttene fikk en god start på fridagen sammen! Hørte latteren til L trille i det jeg sovnet igjen. Herlig! 

Og siden jeg stod opp igjen med L etter luren hans, har jeg revet meg i håret, mumlet lange setninger av stygge ord og holdt på å bli riv ruskende gal. Kun fordi jeg snudde ryggen til en liten luring i to minutter, og måtte bruke halve dagen på å lete etter mobilladeren min. Har altså ikke hatt strøm, dersom det er noen som har forsøkt å få fatt i meg. Til slutt fant jeg igjen den tapte lader ... i skoen til Stian. Sko-lader! Sånn går det når man er så dum og lar trollungen få frie tøyler ; ) 

                                           Nydelige frokost-luring ♥

Nå kan jeg skryte over at jeg har barnehage-gutt i hus, og være skikkelig stolt av min flotte, tilpassingsdyktige sønn! For idag hadde nemlig Liam sin første dag i barnehagen igjen. Han har vært der en gang før, for to uker siden, med oss. Og det hadde visst gått helt strålende! Pappa-Stian leverte han alene idag, mens jeg stod på bakrommet på frisørsalongen og trippet på tærne. Sjekket mobilen konstant, for jeg var så  redd vi hadde  glemt noe viktig, eller at det skulle skjære seg helt. Men - dette gikk jo over alle forventninger! Stian hadde gått etter knappe 15 minutter, og Liam var der resten av dagen og koste seg med de andre ungene. Svigermor skrøt voldsomt av han, når hun leverte han (hun tok han med seg, siden hun jobber i barnehagen). Møtte også primærkontakten hans, som også fortalte oss at det hadde gått forbløffende bra. Så det er tydelig at han trives! Heldigvis. :)

Natten var et mareritt. Kjente øreverken komme snikende på lenge før vi gikk å la oss, og allerede før jeg våknet av Liam's hysteriske kave-hyl, visste jeg at formen var noget paff. Bedre ble det ikke da jeg faktisk innså at klokken var 03:15 og at ungen aldri kom til å sovne igjen. Men vi forsøkte i herdig fordet. Vi lot skrike - vi koste og strøk - vi vugget og bar - vi tok han opp til oss, alt forgjeves. Guttungen sku ikke sove, uansett. Så da stod vi opp da. Zzznorrk.

Så nå står lille stabeist å danser i vei til Fantorangen som synger, og er helt vill. Så nå skal det trekkes en kanne kaffe eller to, for det ser ut til at det blir en stund til vi skal sove igjen. Satser på å kunne innhente i allefall noen få timer med søvn etterpå. Gudene skal vite at det hadde jeg trengt. Ringene rundt øynene er så mørke nå at jeg sklir rett inn i gjengen fra "U-hu" fra barne tv på NRK1. Så nå skal jeg sutre og bære meg litt til Stian over øreverken min (mohhaha), også var det den kaffen da.

Ble et utrolig rotete innlegg, men så skjønner dere i allefall at her sitter det en som er trøtt! 

Til tross for en lite lekker natt, har vi klart å snudd dagen til det bedre.
Dagen vår har nemlig vært fylt med Disney, kos, latter og tull. Liam var i overraskende god form og var hyper å glad helt til hodet traff puten og han sovnet søtt med armen rundt Franklin og Fantorangen. Satser på at den gode formen er noe som har tenkt å vare, og forhåpentligvis blir han bare bedre og bedre. Så kommer han seg kanskje i barnehagen på mandag. Nå er det virkelig på tide at han begynner, så vi får bare krysse alt som krysses kan!

foto: Isabelle Odland                                    

Etter at guttene hadde lagt seg idag, og jeg hadde unnagjort min daglige morgenrutine på dataen og drukket morgen kaffen, hadde jeg meg en times økt med Personal Trainer. Det høres kanskje puslette ut, men det er faktisk heavy shit om du tyner deg selv, på maks styrke. Eller, heavy og heavy. Du overlever fint 'treningsøkten', men oooh - som jeg kjenner det i kroppen etterpå. I både rumpe, lår, legger, armer, skuldre, og i ryggen. 

Hoppet i dusjen, fønte håret, pussa tenner og 'puttet på trynet' før det bar avgårde til Førde. En kald fornøyelse, i slapse-Førde. Hadde hjertet i halsen en million ganger, og var overbevist om at jeg ville tryne og knuse alle tennene mine. Det er mange timer hos tannlegen, det! Men der var vi altså innom polet en tur å kjøpte en flaske vin, før vi små-shoppet litt dill dall til Nataniel og gikk på Peppes og spiste pizza med pomfri (!!!!) på. Kun fordi Nataniel er den særeste på jord! Var faktisk overraskende god. :p 

.. Når facebookstatusen din, kl 09:53, kun omhandler sønnen og Disney-karakterer.
" ‎- *fnis* Liam står å dansa når Ariel begynne, blir heilt vill av fomle, og sussa på sjørøver-Issy. Sjarmis ;p"

Vår morgen i et nøtteskall. Stod opp etter en særs tung natt, da Liam kun har sutret og bært seg nærmest konstant siden før vi la oss. Han var så tørst som en sjeik i ørkenen, og klødde som besatt i gummene. I hele natt har jeg ligget å hørt på gnikke-lyden som kommer når han gnager iherdig på smokken, og småhyling, svære gryl, makking og kaving for å finne roen og sove. Håpløst med de tennene altså. Skulle nesten ønske de var født med tenner!

                                                                                           Fotograf: Isabelle Odland

Men når man er så fin som det her, så slipper man unna med det meste. Ett lite smil fra lille er alt som skal til. Og den følelsen når han kommer bort til meg og skal nusse eller gi kos. ♥  # Den følelsen! Det kan gjøre en hver grå dag lysere. Jeg føler meg så utrolig heldig, som har fått oppleve så sterk kjærlighet så tidlig i livet, som jeg har gjort. Morskjærligheten er virkelig uten like. Nesten som en helt enorm forelskelse, som visstnok aldri går over, som må oppleves - for ord strekker ikke til. Akk, klisseri ♥♥

Nå sitter jeg og heller innpå min tredje kaffekopp til nå, og manner meg opp til å dra frem motivasjonen, så jeg får meg en liten økt med Wii'en og Personal Trainer før guttene våkner. Hvis ikke jeg sovner stående da, hehe. 
 

                       eldre bilde: oktober '11

'Mii'-Nadia

Mmm! Fritert schampi er bare knallgodt. Jeg spiste til magen stod på spreng og jeg var sprekke-ferdig, da var jeg veldig klar for ti minutter med ræven godt plantet i sofaen. Før jeg pusset tenna og hoppet i skoene, og turen gikk til hallen for å se håndballkamp sammen med Nataniel. Og Dalejentene gjorde det de gjør best, å vant suverent over Florø. 

Nå er jeg tilbake i sofaen etter endt dag, og skal bare nyte resten av kvelden sammen med Kjærast. Kanskje blir det en liten kveldsøkt med Wii'en også. Vi får se hva energien sier i løpet av kvelden! 

Puslete på bloggfronten for tiden. Bloggen har blitt en stusselig og falmet kopi av det som en gang var. Nedstøvet og nedprioritert. Også blir det så tomt og nakent uten bilder, siden jeg ikke har kamera for øyeblikket. I tillegg har jo influensaen herjet her hos oss i over en uke, og hanglete i formen er ikke alltid motivasjonen på topp. I tillegg er jo designet dønn kjedelig. Jeg har blitt lei, og føler at jeg har hatt det samme i evigheter. Tenker at det er på tide med noe nytt! Så hvis noen har lyst å lage et design til meg, eller gode råd og tips, tar jeg mer enn gjerne i mot!!

Men nå som influensaen har begynt å slippe taket, sakte men sikkert. Så skal vi heller se frem mot lysere dager!  Nå skal det bli godt å endelig komme seg i rutine igjen, og få på plass det som må på plass - så kan vi begynne å tenke enda lenger frem. Vi har mange halvferdige planer, som vi klør i fingrene etter å sette til versk. Som innebærer både oppussing og reise, så hvis alt går som vi vil har vi mye å glede oss til! 

Et nytt forsøk på barnehage-start må jo også til, siden vi til nå kun har vært der en dag pga  sykdom. I morgen har Liam 'fridag' fra barnehagen, så det blir ikke noen barnehage-tur i morgen heller. Men da får vi jo en ekstra kose-dag hjemme til å lade batteriene ytterlige. Så kanskje vi kommer oss avgårde på fredag. Da blir det jo en god stund mellom hver 'tilvendingsdag' vi har hatt, og det er jo litt dumt. Men noen ganger så må det bare bli som det blir! I barnehagen skal han i allefall, og uansett tilvendingsdager, så går det nok bra i og med at farmoren hans jobber på avdelingen han er på. Jeg er sikker på han kommer til å stortrives etterhvert,  selv om det kanskje er litt fælt de første gangene mamma eller pappa  skal gå. Krysser fingrene for at det går knirkefritt!

En ren lykkes dag!
For akkurat 17 år siden, i 1995, fredag 13. januar, ble jeg stolt storesøster for aller første gang. Til en gutt de kalte 'Kongen', som hadde tatt alle med storm, med sine 57 cm og 5,6 kg. Det er en cm lengre, og et halvt kg tyngre enn hva Liam var når han var 3 mnd. 

Idag har den lille pluggen rukket å vært sønn og lillebror i 17 år, storebror i snart 10 år, og onkel i over ett år. Han er så mye på en gang. En krevende, men god sønn. Et stort forbilde for småsøsken, og en artig bror. Min bestevenn, og næreste. Og Liam's største idol, gudfar og beste leke-kamerat. Det finnes ingen andre, som kan få Liam til å bli like blid, le like høyt, smile like stort eller bli like kry, ingen andre enn Nataniel. 

- Svært Stolt Storesøster

Hostesaften vi fikk hos legen så ut til å hjelpe i allefall litt på hosten til L. Den hjelper en stund rett etter han har tatt den, men i løpet av natten - så er han i gang igjen. Inatt våknet han 04:20 sånn ca. Helt hysterisk og kavete, skikkelig plaget. Så jeg plukket han bare over i vår seng, også sov vi videre. Skjønte ingenting når han våknet igjen en time senere etter et fryktelig hoste-anfall, og ville ikke sove igjen. Så da tok vi med oss store-dynen og puten inn på sofaen, og lille drakk en flaske melk mens han lå i armkroken min å så på The Voice.

Så da lå vi der, da. Ventet på at tegnefilmen skulle begynne, mens vi koste oss 'glugg i hjæl' under dyna. Til sist tok vi morgenstellet og frukosten, og var ferdige akkurat i tid til Fantasiens Flyttefolk. Det kunne Liam like! Han har sittet forhekset forran tv'n nesten helt siden kanalen åpnet for sendinger. Nå er han klistret, og ikke mulig å få kontakt med overhodet - for nå er det Bikuben. En storfavoritt!

Skjønningen når han var ny-stusset og ny-badet på D/S Ekspedisjonen i November. 
Ettåringen ♥

'Huff'
Det er et ord som beskriver de siste dagene godt. Og sikkert de nærmeste neste også. Lille Liam'en vår har vært så uheldig å blitt både forkjølet med sår hals, hoste og tett/rennende nese, øyebetennelse av et eller annet slag, så øynene hans er røde og hovne, og de væsker å gugger som bare det. Han har feber om et annet OG det er en eller flere tenner på vei opp. Alt på en gang! Akkurat nå er det nok ikke så greit å være liten og ikke kunne si ifra hva som plager deg. Huff ..

Nå har Liam allerede vært oppe og ut av sengen en gang, men allerede våknet og lagt seg til igjen tre ganger før det. Det er helt tydelig at det er noe som plager han, det ser man med en gang! Når vi tok han inn i stuen fikk han nesespray og litt appelsinjuice, etter det satt han bare å halvsov på oss. Nå ligger han i sengen sin å sover og hoster. Så det blir definitivt en telefon og et besøk til legevakten i måren, uten tvil! 

Ser for meg at det blir en kort natt og en skikkelig laaang dag i morgen. Så nå skal jeg og Stian bare hive i oss en skive hver og komme oss i seng, så kanskje det blir litt søvn på oss i natt.        ,,      Kanskje

Tirsdag var den store dagen. Da skulle vår 'lille' ha sin første dag i barnehagen.
Hvordan det gikk? Tja, jo, vel. Tatt i betrakning at ingen av oss fikk sovet natt til tirsdag, siden L var våken og plagdes av tenner som er på vei, så gikk det vel egentlig relativt bra. Han var fryktelig brælete, trøtt og ikke i form i det hele tatt. Likevel satt han fint og lekte,  i perioder for seg selv, og ville utforske litt på egenhånd.  Så det var ikke bare mamma og pappa's fang som gjaldt, selvom formen var langt ifra på topp.

L var helt kjørt, så han sovnet på meg - sittende - mens de andre ungene spiste lunsj. Så da fikk han jammen prøve sengen 'sin' også. Jeg la han ut på rommet der hvor de sover, og der sov han seg gjennom resten av lunsjen og en god stund etterpå. Han sov gjennom at de andre ungene la seg rundt han, og i rommet ved siden av. Han sov gjennom høylytte to-åringer som sprang inn og ut av rommet, og andre unger både oppe og ute som hoiet og lo. Jeg er imponert over sovehjertet til disse ungene, altså! Tviler på at jeg selv hadde fått sovet med et såpass høyt lydnivå. 

Når vi kom hjem den dagen, var Liam fortsatt helt utkjørt. Skikkelig slapp og ville bare ligge med hodet på puten i sofaen, under dyna med mamma hele tiden. Til tross for to gode timer søvn i barnehagen. Så der lå vi resten av dagen vi, da.  Halvsov og duppet av om et annet, helt til det var kveldsmat og stell for lille som stod for tur. Febertrollet slukte en flaske appelsin-juice (c-vitaminer, you know!) og en yoghurt + 2 skivebiter. Ikke alltid så lett å få i de minste, eller noen som helst, noe særlig med mat når de er syke. Og det kjennes helt forferdelig, for jeg hater å legge han for natten uten en god skål med grøt, eller noen skiver i magen - så jeg vet at han er skikkelig mett. Men, men.

Så med feber, tenner på vei og snørrete nese - måtte vi pent stå over andre dag i barnehagen (som skulle vært i går.) Idag er torsdag, og da har Liam 'fri' fra barnehagen, så da fikk vi en ekstra hjemme-dag å bli ordentlig friske på, og sove sikkelig godt ut. Og jommen sa jeg sove! Liam sov fra 18:00 (det er nesten to timer før vanlig leggetid) i går kveld, til 09:00 idag tidlig, så han har i allefall ikke noe særlig med søvnunderskudd lenger! 

Nå kan vi ikke gjøre stort annet enn å peise på med c-vitaminer, få i poden så mye mat som mulig og bare krysse fingrene for at feberen holder seg borte, så vi kan ta igjen den 2. dagen i barnehagen i morgen!

Familietid med pappa, Guvor, Kaja, Ailin, og Nataniel står for tur. Jeg, Stian og Liam reiser innover i kveld for å tilbrige Nyttårsaften og 1. Nyttårsdag i godt selskap. Da er det bare å krysse fingrene for at Dagmar og alle hans sammensvorne roer seg litt, og ikke fyker med alt av strøm, vann og deking. *krysse alt som krysses kan*

Men først og fremst skal turen gå innom Sande, på 'romjuls-besøk' til Jostein, Lene, Roja og Tiril. (onkel, tate, søskenbarn til L på Stian sin side.) Stian snakker om en ny tattoo, hos selveste Sande INC. Vi byttet jo et tattoo-kit mot noen greier, og Jostein har allerede merket Stian en gang. Så det blir spennende å se om han kommer en krussedull rikere inn i det nye året! :p

Sånn ellers, så tror jeg neppe jeg kommer med noen flere innlegg før vi er hjemme igjen. Er usikker på hvordan det er med nettet hos pappa og de, og så er det jo ikke noe særlig å henge på dataen når det er familie som skal stå i fokus. Og det er nettopp det det er, på dager som dette! Så jeg sier God Jul og Godt Nyttår litt på forhånd til alle!         HAVE FUN : )

> peace&luuv, Wordfeud
//addict 

Plutselig barnefri i romjulen = Ølkos.
Stian er på Nesa å leverer Liam til moren sin for natten, så når lillegutt er på overnatting hos svigers - da kan jeg synke ned i sofaen med en øl eller to. Før jeg skal utnytte det faktum at jeg er helt alene, å ta meg en lang og god dusj. Kjøkkenet er rent og ryddig, alle lekene er pakket i lekekassen, Sister Act går på FEM og det er stille. Det eneste jeg hører er TV'n og ferjen som durer nede på kaia. 

Nå mangler jeg bare flotte Kjærast, så kan jeg begynne på dagens kveldsmat. I dag blir det kyllingvinger, potetmos til meg, ris til Stian, salat og hvitløksbaguetter. Med ølkos og en flett ny Nintendo Wii, kan dette bli en strålende kveld! Til tross for at jeg haater å ikke ha Liam hjemme. Men han liker seg så godt på Nesa, hos bestemoren, bestefaren og Fant - og de liker så godt å ha Liam der! Så jeg vet jo at han koser seg. Da er jo det minste vi kan gjøre, å forsøke å kose oss uten han vi også! : )

Fiine gutterrr ♥

24/12/11
Den store julekvelden.

På selveste lillejulaften pakket vi sakene våre og vendte nesen mot Straumsnes for å feire jul hos mammaen og pappaen til Stian. Bilen til Espen var fullstappet i pakker, poser, stelleveske, bamser og vin. Og for en julefeiring det skulle bli! 

En liten stund etter at vi kom frem, kom også Anja (storesøsteren til Stian), kjæresten hennes Hogne og gutten deres Heine. Herregud som den gutten har vokst siden sist vi så han! Verst av alt var nesten at det så ut som Heine og Liam var akkurat like høye, bruker samme str i klær og alt. Selv om Heine er født i August og Liam i November. Da begynner det å demre litt for meg, 'shiit, guttungen er jo faktisk STOR'.. Og det er så innmari rart, for det føles som om jeg tok han med hjem i går, samtidig som det føles som han alltid har vært der. Så det er helt merkelig å tenke på at i fjor den 24/12/10, så var han bare 24 dager, og hadde akkurat sjarmert oss i senk med sitt første smil på lillejulaften. Og der lå han, hele Den Store Kvelden, å bare smilte, hvilte, koste, sov og spiste. I år var det andre boller! 

Anja og svigermor tok seg av selveste juletrepyntingen. Så jeg, Stian og Espen syntes det var best å pynte litt under og rundt treet også! Ble det ikke fint?

Det syntes i allefall guttene og Fant (familiehunden). Det var ikke lange tiden det tok etter de hadde stått opp fra lurene sine, før de var i full fart mot pakkene under treet. Heine sprang tulling rundt og plukket på alt som var, og ville veldig gjerne pakke opp alle pakkene selv!                       'Oi, oi, OI'  Hihi, han er bra søt da!

Så kom Liam dinglende med en pakke, pakken fra oss, faktisk. Han dro den med seg hele veien bort i sofaen til oss, og satte øynene i oss (jepp - de der!), og da kunne vi jo ikke si nei. Det var trossalt julaften! En pakke eller to før man spiser, må være helt toppers for små guttetasser som allerede før dessert har begynt å bli trøtte igjen. Pakken ble i allefall godt likt av begge guttene! Selvfølgelig fikk han den leken som lager mest lyd og bråker mest av mammaen og pappaen sin. Og vi som ikke visste at den lagde lyd engang! Tenkte; "ååh, for en fin og fredelig politistasjon. med helikopter og bil, til og med!". + Tre forskjellige sirener, walkietalkie, garasjeporter, og minifengsel.    .. Woups :)

Stakkar Fant'en fikk jo aldri fred, han. Både Heine og Liam skulle 'kose', dvs. nappe litt i halen, smekke til han over nesa, løpe/krype etter han og nappe lett i pelsen. Stakkaren ble rett og slett så lei av å bli herset med av to unger, at han gikk og la seg i garasjen og sov. Godt fornøyd og mett, etter å ha fått servert ribbe-restene. Rene festmåltidet!

Også fikk Heine så mange flotte knott-puslespill, som Liam likte SÅ godt, at han hvisket til meg at et sånt måtte vi gå på lekebutikken å kjøpe for pengene han fikk til jul! Så da gjorde vi det, ja ; ) Han både satt og lå å puslet i lange evigheter med de der puslespillene. Var så skjønn der han satt og konsa som bare det!

Se så laaang han har blitt! Han vokser så fort at jeg rekker ikke få sukk for meg, før jeg plutselig står og handler klær i en størrelse større. Og nå som han skal begynne i barnehage tror jeg i allefall tiden kommer til å gå fort. Kommer sånn til å savne å kunne tilbringe like mye tid med herligheten, som jeg har gjort det siste året. ♥

Her er standaren på Nesa, når bestefaren kommer hjem. Da kommer Liam i full fyr og flamme, for å sitte på fanget og se på den flotte klokka som bestefaren har. Han sitter der med store øyner, og studerer både Leiv og klokken. Helt fascinert!

"Også fikk eg DUPLOOO! Det har eg bedt mamma om å sei, for det var så innmari kult!" ; )

Kjekkingen vår i finstasen! Han var så fin at jeg klarte knapt legge fra meg kameraet. Ville bare forevige, forevige og atter forevige. Han var så blid og snill som alltid, og attpåtil kjekkas i dressbukse, skjorte, vest og sløyfe. I tillegg fikk han jo en hel hau med stilige klær i julegaver, så det skal bli en stilig fyr rundt om på romjuls-besøk og nyttårsaften.

Åååh, se så heldig jeg er som har to så utrolig flotte gutter! Verdens beste sønn, og beste Kjærast. ♥

♥

♥

PEACE OUT

            - Hadde DU en fin jul? 

Idag har jeg hatt en helt herlig morgen,  med verdens beste sønn. Fylt av mandariner, julefim og dynekos på sofaen. Ingenting er kosligere enn når Liam bare vil kose med mammaen sin! Han stryker meg over armen, smiler og ler med den herligste latteren, mens han gladelig deler ut en suss eller ti til mammaen som sitter og blir mer og mer forelsket for hvert øyeblikk. 

Når jeg kom hjem i går føltes det jo som om jeg hadde vært borte en hel uke fra guttene mine! Og det var ikke noe kjekt at Liam lå søtt og sov når jeg kom inn døren. Jeg hadde håpt han var våken så jeg kunne fått min etterlengtede Liam-kos, men nei. Måtte snike meg inn over sengen hans og kikke på det fredelige lille vesenet, og der stod jeg en stund å bare så. Så rolig, så nydelig. 

Og mens jeg var i Bergen med mamma og spiste sushi, så håndballkamp på hotellet, shoppet og gikk på Mac Donald's (der har jeg ikke vært på over fem år!!) så lagde guttene seg en liten 'hytte'. Det er den som står i fokus nå hos minstemann. Han herjer vilt inni der, og blir overekstatisk når vi leker i 'hytten'. Dette er stor stas å vise frem, så han roper og shower for at vi skal se. For ikke å glemme at Fantorangen får virkelig gjennomgått, siden Liam driver å hiver den inn og ut, og slår den mot 'veggene' mens han ler rått. Søtis!

Jeg våknet med et smil om munnen idag, selv om jeg var så trøtt at det kjentes som øynene mine var limt igjen. Likevel smilte jeg. Hvorfor sier du? Kvalitetstid med mamma, vel! Idag reiser jeg nemlig til Bergen med min nydelige mamma, og skal overnatte på hotell, spise sushi og små-shoppe litt. Det blir kos! Er så godt å tilbringe litt kvalitetstid med de som står deg nærmest en gang i blandt, og siden både jeg (mehehe, riight) og mamma er en busy woman, er det ikke ofte vi kan ta slike turer. Så det gledes!

Liam er skikkelig kosegutt idag, noe som passer meg ypperlig siden jeg skal sove borte fra både han og Stian til torsdag. Det blir første natten borte fra Stian på over et år, det. Og første gang Liam og Stian blir alene hjemme en hel natt + dag. Det er bare en dag, jeg vet det, men man kan jammen savne noen mye i løpet av de timene! Så nå skal jeg utnytte det at jeg har kosegutt i hus, så jeg får fylt opp kosekvoten. Liam var jo så  heldig å få 'Mummitrollets jul' i bursdagsgave fra tante Ailin (min lillesøster, 9år), så nå skal vi se julefilm, spise mandariner og kooose. En perfekt onsdags-morgen med verdens beste sønn!